Test: Mazda2 1,5 Optimum
Av David K Andersen
På et drøyt år har over halve småbilsegmentet blitt skiftet ut med nye modeller. Alle har blitt mer praktiske, bedre utstyrt, sikrere og generelt mer voksne. Men bare én har også blitt kulere. Vi har testet Mazda2.
I konkurransen mellom de ulike merkenes tilbud i de enkelte bilklassene, er det ikke alltid så godt å si hvorfor en modell selger mer enn en annen. Forrige Mazda2 var en glimrende liten bilen, men komplett suksess uteble likevel. I alle fall i Norge.
Da Mazda nå har gitt den nye modellen sin suksessrike Skyactiv- og Kodooverhaling, ligger imidlertid mer til rette for suksess. Skyactiv-filosofien går som kjent på lav vekt i kombinasjon med effektive motorer, mens Kodo er Mazdas inneværende designspråk.
Griper vi tak i designet, markerer helt klart 2 seg som en del av Kodo. Fronten er som hos de andre søsknene i Mazda-familien; skarp, moderne og distingvert i uttrykket. Videre kjenner vi igjen det relativt lange panseret. Forpartiet tåler fint å bli sett fra alle vinkler og ser knallbra ut både i detaljer og som helhet.
Fra B-stolpen og bakover treffer ikke utseende like utmerket, det er noe med de store bakdørene og proporsjonene i forhold til det lange panseret. Fra noen vinkler, er det ganske kult, mens man fra andre kunne ønsket litt mer karaktér i bakparten. Eller kanskje er vi bare litt bortskjemt etter CX-3.
Det er viktig å skille seg ut i småbilklassen for tiden, og det klarer 2 kjempefint.
Apropos CX-3: Testbilen er toppversjonen Optimum og har det hvite og sorte interiøret med røde detaljer vi kjenner fra crossover-broren. For meg er det en av 2s store styrker.
Designet innvendig er enestående for småbilklassen. Spesielt for oss som liker å kjøre bil. Enkel stilfullhet er kombinert med særegne detaljer. Overflatene har annerledes design, se for eksempel den ytterste delen av dashbordet i hvitt som nesten er helt liggende. Sammen med luftutslippene og instrument-poden med stor turteller i midten, føles dette virkelig annerledes, sportslig og moderne.
Byggekvaliteten og materialvalgene er det heller ikke mye å utsette på - den spesielle følelsen forsterkes av det.
Ergonomisk synes jeg førermiljøet er en fulltreffer. Du mangler riktignok konvensjonelt speedometer, men hastigheten leses enkelt av digitalt i turtelleren eller på head-up displayet. Sistnevnte er av typen som speiles i en egen liten skjerm og således ikke i klasse med dyrere biler hvor du får informasjonen opp i frontruta, men det funker fint likevel.
Infotainmentsystemet med 7-tommers touchskjerm og HMI-commander mellom forsetene er like fin i 2 som i andre Mazda-biler. Dette er trafikksikkert og enkelt å bruke. Også detaljene settes pris på, jeg liker eksempelvis det lille volumhjulet mellom setene, det brukes flittig som alternativ til rattknappene.
Setene er komfortable og har uvanlig mye sidestøtte for å være montert i en småbil. Justeringsmulighetene for seter og ratt er også svært gode sammenliknet med mange av alternativene i klassen og jeg finner en tilnærmet perfekt sittestilling.
Baksetet er kanskje ikke klassens største, men har plass også for voksne. Takket være store dører er dessuten tilgangen god. Bagasjerommet tar 280 liter og er på linje med de fleste i klassen.
Som du kanskje venter, er det imidlertid på farten, ute på veien, at Mazda2 skinner mest.
I tillegg til lav vekt og hjuloppheng som er kalibrert mot sportslig kjøring, jobber Mazda på en helt spesiell måte for å ende opp med sin etterhvert beryktede kjørefølelse. Stålprofilene i karosseriets gulv er nemlig plassert på en spesiell måte som linker innfestingspunktene for hjulopphenget til førerstolens fester i gulvet. En viss energi fra hva hjulene holder på med skal dermed kanaliseres direkte til føreren.
Det høres rart ut at dette skal kunne fungere, men det føles helt klart slik i praksis. Du får fin følelse av hva som skjer mellom dekk og asfalt, og derfor blir det en spesielt god kobling mellom deg og bilen. Du føler deg i større grad som en del av kjøringen og da blir også kjøregleden større.
Styringen er presis og har ikke bare riktig vekting - den er konsekvent i motstanden hele tiden og ikke bare når du kjører rett frem. Med egenvekt på 975 kg og passe stramt chassis, er Mazda2 (sammen med Fordi Fiesta) småbilklassens kjøremester.
Dette gjøres for øvrig uten at fjæringskomforten lider. Mens storebror Mazda3 noen ganger kan være i stiveste laget, virker 2 til å være litt snillere avfjæret og dempet.
I Norge kommer 2 med to motorvalg. En 1,5-liter på enten 75 eller som testbilen 90 hk. Det er en nedtrimmet versjon av en 115-hester som selges i andre markeder, men med oppgitt akselerasjon til 100 km/t på 9,4 sekunder, er den mer enn innafor.
Den føles riktignok ikke fullt så rask som tallene antyder, men så snart du passerer 3500-4000 omdreininger, er det godt drag opp til ca 6500. Samme punch på lavt turtall som de konkurrentene som stiller med 1-liters turbomotor kan skilte med, har den ikke. Så lenge den er så lett og jeg får belønning i form av mer presis og umiddelbar gassrespons, er i alle fall jeg fornøyd med denne løsningen.
Det finnes en 6-trinns automat du kan velge til for ca 15 000 kroner, men Mazda2s sportslige stil passer best sammen med manuell girkasse. Den har korte og presise slag med fantastisk mekanisk følelse i overføringen. Giring er en fest og jeg ønsker meg noen ganger en 6-trinnskasse. Ikke fordi det er nødvendig, men fordi jeg da kunne giret litt oftere.
Den økonomiske og fornuftige delen av 2, er på linje med de beste i klassen. Forbruket er lavt, jeg lå på drøyt 0,5 i snitt under testperioden (oppgitt forbruk blandet kjøring er 0,45 liter/mil). Innkjøpsprisen starter på 176 000 kroner, mens testbilen som hadde alt unntatt automatgir, kostet 219 400 kroner.
Konklusjon
Mazda2 skiller seg virkelig ut. Den oppleves som voksen om vi tenker interiør, førerkomfort og utstyr. Dette er en av få småbiler hvor jeg sitter som jeg vil og egentlig ikke tenker så mye over at bilen er liten - alt er på plass. Samtidig veier den nesten ingenting og er knallmorsom å kjøre. Komforten er også godt ivaretatt. De kombinasjonene der, i en og samme småbil, er det ikke mange som matcher.
Data:
R4 bensin, 1496 ccm, 90 hk v/6000 o/min, 148 Nm v/4000 o/min. Forhjulsdrift og femtrinns manuell girkasse. Lengde 4060mm, bredde 1695mm og høyde 1495mm. Bagasjerom 280 liter, 950 med nedlagt baksete. Egenvekt 975 kg. 0-100 km/t 9,4 sek, toppfart 183 km/t, forbruk blandet kjøring, 0,45 liter pr mil, utslipp 105 g/km.
På et drøyt år har over halve småbilsegmentet blitt skiftet ut med nye modeller. Alle har blitt mer praktiske, bedre utstyrt, sikrere og generelt mer voksne. Men bare én har også blitt kulere. Vi har testet Mazda2.
I konkurransen mellom de ulike merkenes tilbud i de enkelte bilklassene, er det ikke alltid så godt å si hvorfor en modell selger mer enn en annen. Forrige Mazda2 var en glimrende liten bilen, men komplett suksess uteble likevel. I alle fall i Norge.
Da Mazda nå har gitt den nye modellen sin suksessrike Skyactiv- og Kodooverhaling, ligger imidlertid mer til rette for suksess. Skyactiv-filosofien går som kjent på lav vekt i kombinasjon med effektive motorer, mens Kodo er Mazdas inneværende designspråk.
Griper vi tak i designet, markerer helt klart 2 seg som en del av Kodo. Fronten er som hos de andre søsknene i Mazda-familien; skarp, moderne og distingvert i uttrykket. Videre kjenner vi igjen det relativt lange panseret. Forpartiet tåler fint å bli sett fra alle vinkler og ser knallbra ut både i detaljer og som helhet.
Fra B-stolpen og bakover treffer ikke utseende like utmerket, det er noe med de store bakdørene og proporsjonene i forhold til det lange panseret. Fra noen vinkler, er det ganske kult, mens man fra andre kunne ønsket litt mer karaktér i bakparten. Eller kanskje er vi bare litt bortskjemt etter CX-3.
Det er viktig å skille seg ut i småbilklassen for tiden, og det klarer 2 kjempefint.
Apropos CX-3: Testbilen er toppversjonen Optimum og har det hvite og sorte interiøret med røde detaljer vi kjenner fra crossover-broren. For meg er det en av 2s store styrker.
Designet innvendig er enestående for småbilklassen. Spesielt for oss som liker å kjøre bil. Enkel stilfullhet er kombinert med særegne detaljer. Overflatene har annerledes design, se for eksempel den ytterste delen av dashbordet i hvitt som nesten er helt liggende. Sammen med luftutslippene og instrument-poden med stor turteller i midten, føles dette virkelig annerledes, sportslig og moderne.
Byggekvaliteten og materialvalgene er det heller ikke mye å utsette på - den spesielle følelsen forsterkes av det.
Ergonomisk synes jeg førermiljøet er en fulltreffer. Du mangler riktignok konvensjonelt speedometer, men hastigheten leses enkelt av digitalt i turtelleren eller på head-up displayet. Sistnevnte er av typen som speiles i en egen liten skjerm og således ikke i klasse med dyrere biler hvor du får informasjonen opp i frontruta, men det funker fint likevel.
Infotainmentsystemet med 7-tommers touchskjerm og HMI-commander mellom forsetene er like fin i 2 som i andre Mazda-biler. Dette er trafikksikkert og enkelt å bruke. Også detaljene settes pris på, jeg liker eksempelvis det lille volumhjulet mellom setene, det brukes flittig som alternativ til rattknappene.
Setene er komfortable og har uvanlig mye sidestøtte for å være montert i en småbil. Justeringsmulighetene for seter og ratt er også svært gode sammenliknet med mange av alternativene i klassen og jeg finner en tilnærmet perfekt sittestilling.
Baksetet er kanskje ikke klassens største, men har plass også for voksne. Takket være store dører er dessuten tilgangen god. Bagasjerommet tar 280 liter og er på linje med de fleste i klassen.
Som du kanskje venter, er det imidlertid på farten, ute på veien, at Mazda2 skinner mest.
I tillegg til lav vekt og hjuloppheng som er kalibrert mot sportslig kjøring, jobber Mazda på en helt spesiell måte for å ende opp med sin etterhvert beryktede kjørefølelse. Stålprofilene i karosseriets gulv er nemlig plassert på en spesiell måte som linker innfestingspunktene for hjulopphenget til førerstolens fester i gulvet. En viss energi fra hva hjulene holder på med skal dermed kanaliseres direkte til føreren.
Det høres rart ut at dette skal kunne fungere, men det føles helt klart slik i praksis. Du får fin følelse av hva som skjer mellom dekk og asfalt, og derfor blir det en spesielt god kobling mellom deg og bilen. Du føler deg i større grad som en del av kjøringen og da blir også kjøregleden større.
Styringen er presis og har ikke bare riktig vekting - den er konsekvent i motstanden hele tiden og ikke bare når du kjører rett frem. Med egenvekt på 975 kg og passe stramt chassis, er Mazda2 (sammen med Fordi Fiesta) småbilklassens kjøremester.
Dette gjøres for øvrig uten at fjæringskomforten lider. Mens storebror Mazda3 noen ganger kan være i stiveste laget, virker 2 til å være litt snillere avfjæret og dempet.
I Norge kommer 2 med to motorvalg. En 1,5-liter på enten 75 eller som testbilen 90 hk. Det er en nedtrimmet versjon av en 115-hester som selges i andre markeder, men med oppgitt akselerasjon til 100 km/t på 9,4 sekunder, er den mer enn innafor.
Den føles riktignok ikke fullt så rask som tallene antyder, men så snart du passerer 3500-4000 omdreininger, er det godt drag opp til ca 6500. Samme punch på lavt turtall som de konkurrentene som stiller med 1-liters turbomotor kan skilte med, har den ikke. Så lenge den er så lett og jeg får belønning i form av mer presis og umiddelbar gassrespons, er i alle fall jeg fornøyd med denne løsningen.
Det finnes en 6-trinns automat du kan velge til for ca 15 000 kroner, men Mazda2s sportslige stil passer best sammen med manuell girkasse. Den har korte og presise slag med fantastisk mekanisk følelse i overføringen. Giring er en fest og jeg ønsker meg noen ganger en 6-trinnskasse. Ikke fordi det er nødvendig, men fordi jeg da kunne giret litt oftere.
Den økonomiske og fornuftige delen av 2, er på linje med de beste i klassen. Forbruket er lavt, jeg lå på drøyt 0,5 i snitt under testperioden (oppgitt forbruk blandet kjøring er 0,45 liter/mil). Innkjøpsprisen starter på 176 000 kroner, mens testbilen som hadde alt unntatt automatgir, kostet 219 400 kroner.
Konklusjon
Mazda2 skiller seg virkelig ut. Den oppleves som voksen om vi tenker interiør, førerkomfort og utstyr. Dette er en av få småbiler hvor jeg sitter som jeg vil og egentlig ikke tenker så mye over at bilen er liten - alt er på plass. Samtidig veier den nesten ingenting og er knallmorsom å kjøre. Komforten er også godt ivaretatt. De kombinasjonene der, i en og samme småbil, er det ikke mange som matcher.
Data:
R4 bensin, 1496 ccm, 90 hk v/6000 o/min, 148 Nm v/4000 o/min. Forhjulsdrift og femtrinns manuell girkasse. Lengde 4060mm, bredde 1695mm og høyde 1495mm. Bagasjerom 280 liter, 950 med nedlagt baksete. Egenvekt 975 kg. 0-100 km/t 9,4 sek, toppfart 183 km/t, forbruk blandet kjøring, 0,45 liter pr mil, utslipp 105 g/km.
0 Response to "Test: Mazda2 1,5 Optimum"
Post a Comment