Test: Kia Cee'd 1,6 GDI - utfordrer på prøve

Av David K Andersen



Da vi reiser på Rally-VM er det mye som skal med. Mat, drikke, klær og bjørkeved. Og en hel del folk. I tillegg kjører vi 40 50 mil om dagen på svingete og humpete fylkesveier gjennom skogen. Vanligvis kjører vi SUVer eller stor flerbruksbil, men hva om vi tok en helt vanlig, rimelig, 5-dørs kombi? Det må jo være en perfekt test som virkelig viser hva en bil er god for? En av bilene i Golfklassen vi ikke har kjørt før er Kia Cee'd, og den er ekstra interessant fordi den i sin nåværende og andre generasjon ønsker å være en fullverdig konkurrent, og ikke bare en godt utstyrt bil til lav pris med god garanti.



Nå betyr ikke akkurat det at Cee'd har blitt dyr. Testbilen er topputstyrt Exsclusive Plus EcoDynamics med bensinmotor, og den koster 303 350 kroner. Etter det jeg kan se, er det omtrent 80 tusen mindre enn for Golf med tilsvarende spesifikasjoner og utstyr. Listen er for lang til å ramse opp, men vi snakker oppvarmet ratt, navigasjon, ryggekamera, stor stereo, lukeparkeringsassistent osv. Under panseret finner vi en 1,6-liters bensinmotor på 135 hk og 6-trinns manuell girkasse (fås med twinclutchkassen DCT ala VWs DSG for rett under 20 000 ekstra). En pekepinn på at Kia tar dette ultratøffe segmentet på alvor, er at de har kostet på multilink bakstilling. Så: Holder dette til å true Golf? Og hvordan vil den takle å bli stappet full av folk og bagasje på langtur?


La meg starte med utseendet som er av Alfa Romeo Giulietta-skolen, bare litt mer utslettet og uten de skrikende detaljene som enten kunne gitt bilen det siste løftet, eller gjort den uspiselig for mange. Linjeføringen er fin, og bilen fremstår som slank, lav og litt muskuløs. Som antydet er ikke linjer og detaljer dratt veldig langt, men den fremstår fortsatt som en moderne og ny modell, sine snart to år på markedet til tross. Best liker jeg fronten. Den er lav og fet, samt har fine detaljer som for eksempel tåkelysrammene. Til sammen ser den etter min mening bedre ut enn mange konkurrenter, men jeg oppfatter at bilfolk jeg snakker med underveis har problemer med å se forbi Kia-merket og dømmer den som litt kjedelig før de tar seg tid til å studere den skikkelig.
Fet front
Ut fra Bertel O. Steen på Lørenskog og inn til byen på kontoret en kjapp tur før kursen settes nordover. Bilen er superlettkjørt. Pedaler, giring og ratt har passe motstand, og sikten forover og til siden er meget bra, bedre enn hos en del konkurrenter. Styringen har tre innstillinger. Fra litt tung, via ganske lett, til superlett. Jeg foretrekker sistnevnte i bytrafikk. Ergonomi og brukervennlighet bak rattet er bra tross mange knapper. Du styrer infotainmentsystemet med en kombinasjon av knapper og touch. Bedre og enklere enn de systemene som her helt touch-basert, men litt mer rotete enn for eksempel nye Mazda 3s fine system med joystick/hjul foran armelenet. Som hos de fleste, lærer du deg etterhvert å styre det aller meste du gjør fra rattkontrollene, og da bryr du deg i praksis ikke så mye om touchfunksjoner og knappene på dasbordet. Blåtann-funksjonene er som vanlig i Kia upåklagelige med enkel tilkobling og stabil funksjon både på telefon og musikk-avspilling. Kvalitetsinntrykket er bra med myke paneler og skinn-innlegg i dørene. Skal man være pirkete, ødelegger en litt enkel og kjedelig layout og fargevalg på menyene i den store skjermen litt av helhetsinntrykket. Det samme gjelder klimaanleggets rødfargede lys som ikke står i stil med instrumentenes hvitfarge. Men tydelig og lett lesbart er det. Bra at klimaanlegget har en soft-funksjon, som gjør at du slipper å høre viftemotoren på fullt turtall da justering av innetemperaturen er nødvendig. For øvrig deilig med bensinbil på vinteren: Varmen kommer nesten med en gang. Luft-fordelingen er også fin og gjør det behagelig både for ben og topplokk uten at rutene dugger igjen.
Førerorientert dashbord med bra design og fin kvalitetsfølelse med tanke på pris og klasse.
Dashbord-designet er førerorientert og minner faktisk litt om Golf. Eller rettere sagt minner Golfen litt om Kiaen, som var først på markedet. Jeg liker akkurat det. Litt cockpit-følelse er fint! Ut på motorveien og 15 mil med europavei og deretter rask riksvei. Sittestillingen er god. Du kan sitte høyt og rettoppogned om du vil, eller du kan senke setet og dra med deg rattet i fanget. Kanskje kunne det vært mulig å senke setet enda litt til, men jeg får følelsen av å sitte i bilen og ikke på den da setet står nederst, så sittestillingen får godkjent fra meg. Positivt at oversikteligheten fortsatt er god med setet nederst, jeg slipper å lene meg litt opp for å få med kantsteiner i rundkjøringer og slikt. Støynivået er ok, ikke stillest i klassen men langt fra noen bråkebøtte som visse andre. Dessverre merker jeg ganske raskt at setene ikke er av de mest påkostede. De føles rett og slett litt for enkle ut, og etter mange mil de påfølgende dagene forblir inntrykket slik. Sidestøtten er imidlertid omtrent slik jeg liker den: Bra uten at jeg føler det som om jeg sitter helt fast og ikke kan endre litt på stillingen etter noen mil. Det må nevnes at testbilen ikke hadde Plus-utgavens skinnseter som nå er standard i den.


Dagen etter er det opp klokken 5 og etter noen kilometer rundt omkring i nærområdet, har jeg samlet inn nok folk og bagasje til å sette kursen østover over Finnskogen og en stubb inn i Sverige. Bilen er full. Og da mener jeg stappfull. Bagasjerommet er knadd fra gulv til tak, og med fem voksne personer i kupeen, er det ikke mulig å trykke inn mer uten at folk må sitte med bagasje i fanget. Men det er bra det, for bagasjerommet på 380 liter er ikke av de største, selv om det er på snittet for klassen. Benplassen i baksetet er bra. Det går også fint på bredden, men det skal nevnes at de tre passasjerene ikke har spist like mange hamburgere som meg i livet, og er av den smalere sorten. Takhøyden er det litt værre med og lengstemann på drøyt 1,80 klager litt. Etterpå sammenlikner jeg med konkurrentenes mål, og Cee'd skal ha omtrent samme takhøyde om ikke litt mer, men kanskje er de gjort uten glasstaket som sikkert tar en cm eller to. Det klages også litt på at benvinkelen ikke er optimal, men nå er ikke dette en Mercedes E-klasse heller. Og ikke er det noen som klager på at de blir slitne av sitte der etter at dagen er unnagjort.
Fem går fint, men du trenger stasjonsvogn om du skal få med skikkelig mye i bagasjen.
Først er det noen mil med bar og fin riksvei. Det er noen tusen nordmenn som skal til Sverige for å se rally denne morgenen, så vi tar igjen en bil i ny og ned selv om vi er midt på bondelandet og det er umenneskelig tidlig. Forbikjørings-aks må testes. For oss nordmenn som er vant med rundt 100 hestekrefter i biler på denne størrelsen, oppleves Kiaen som sprek med sine 135. Dette er ikke en turbomotor, så den krever litt turtall, men det går kjapt og fint å komme seg forbi så lenge man girer skikkelig ned. For øvrig skulle man kanskje tro at motoren alltid krever masse turtall for å holde god landeveisfart sammenliknet med en diesel, men den er temmelig seig og klarer seg fint. Som den dieselskeptikeren jeg er, er det godt å kjøre bensinbil. For det første er det både helt stille og vibrasjonsfritt, og for det andre skjer det noe da man trykker på gassen og ikke like etterpå. Det gir bedre kjørefølelse. Skal jeg finne noe negativt med motoren, så er det kanskje ikke den mest karaktèrfulle maskinen på planeten. Giroverføringen er presis og fin å bruke. Langt fra slafsete, men heller ikke veldig sporty.

Du må ikke nødvendigvis kjøre SUV for å ha god utsikt. Cee'd har i tillegg lett avlesbare instrumenter.

Telen har som vanlig tatt kontrollen over fylkesveiene over skogen, og har laget humper og ujevnheter i alle mulige formasjoner. Nå har mange av bilene i denne klassen enkel torsjonsfjæring bak. Kia har multilinkbakstilling og den fungerer finfint på disse veiene med full last. Den biter i seg ujevnhetene skikkelig bra og leverer fin komfort. Forstillingen takler ikke de aller største ujevnhetene like bra, og noen steder bunner den. Litt strammere støtdempere foran hadde ikke skadet. Likevel imponerer bilen ganske stort komfortmessig på disse veiene. Jeg var redd den kom til å gi opp litt på så dårlige veier med maks last, og hele tiden slå gjennom og bli ustabil, men ingen fare der. I det hele tatt synes jeg fjæringskomforten i Cee'd er meget bra. Før og etter testen, har jeg kjørt en del andre konkurrenter, og Focus og Golf leverer som Cee'd eller bedre, mens en del andre går å stusser og rister over ujevnhetene fordi de er så stive eller har enklere bakstilling. Det gir en litt billig følelse selv om det i noen av dem bidrar til en mer sporty og inspirerende kjøreopplevelse.

Dekk og hjuloppheng fikk virkelig kjørt seg
På vei hjem samme kveld snør det på toppene og regner i lavlandet. Det byr på utfordringer. Med 5-10cm slaps på ubrøytet vei, gjelder det å holde seg i sporene etter bilenene foran. Men noen ganger møter man en lastebil og da må man ut i slushen. Det er ikke en bra følelse uansett hva slags bil man kjører, og i denne bilen går det heller ikke særlig bra. Jeg går av gassen og lar antisladdsystemet gjøre jobben sin. Heldigvis går det bra, men det er mistenkelig at den store flerbruksbilen på godt over to tonn vi kjører i følge med rett og slett reiser fra oss uten å bry seg nevneverdig om føret. På neste stopp sjekker vi dekkene og ser at den har smalere hjul enn våre 205-brede 16-tomshjul. Kombinert med høyere vekt, når den sikkert ned gjennom sørpelaget bedre. Nå er brede vinterdekk bare en fordel under en rekke forhold, blant annet på rent isføre eller på hardpakket snø, men kjører du mye på løs snø og sørpe ville jeg vurdert å gå ned til 195-dekk på Cee'd. Det vanskelige føret trekker frem et annet punkt jeg ikke er fornøyd med. Styrefølelsen er ikke videre god, det gjør det vanskelig å vite om forhjulene har planer om å miste grepet før det faktisk skjer. Nå er det slik, etter at bilprodusentene for noen år siden fant ut at de kunne spare en prosent eller tre på forbruk og utslipp ved å bruke elektrisk servo fremfor hydraulisk, at dette med veigrepfølelse gjennom rattet har fått seg en skikkelig nedtur i omtrent alle biler. Til vanlig kjører jeg en gammel Alfa Romeo, og om den kan man si mye, men få slår den på nettopp dette punktet. Dermed er Kiaen delvis unnskyldt, men det er mulig å skape bedre styrefølelse enn dette selv med elektrisk servo.

Hva gjelder kjøreglede og egenskaper på bare og svingete veier, gjorde været sitt til at jeg ikke fikk testet dette skikkelig denne gangen. Samtidig gjenspeiler ofte vinteregenskapene hva som skjer på sommerføre, om enn i slow motion. Her når ikke Cee'd helt opp, og antakelig har ikke det vært tanken heller. Helt i orden for meg i og med at den leverer så fin komfort. Samtidig tenker jeg at med litt kraftigere dempere foran, bedre styrefølelse og litt finjustering, er ikke bilen veldig langt unna en skikkelig bra kjøremaskin. Konstruksjonen er såpass bra at jeg får følelsen av at dette er en ubenyttet sjanse. Kanskje har man spart litt på godsakene til GT-modellen med 204 hk. Får vi mulighet, skal vi prøve den og finne ut av det.



Konklusjon
Hvis spørsmålet var om Kia Cee'd fikser biffen med å frakte masse folk og stæsj på dårlige veier, er svaret ja. Jeg finner noen svakheter, men er likevel imponert. Den når ikke helt opp til de beste i klassen, og er kanskje ikke forbløffende bra på noen enkeltpunkter, men helheten er helt på nivå med klassestandarden. Dermed har Kia lyktes med å lage en bil man kjøper fordi den er bra og man liker den, og ikke bare fordi den er rimelig og har bra garanti. Men så er det jo faktisk slik at den både er bra og rimelig, og nettopp det gjør den til et meget godt valg om du skal ha bil på denne størrelsen.

Økonomisk sett, synes jeg nettopp denne modellen faller godt ut, og står seg ennå bedre mot konkurrentene enn versjoner med mindre motor og utstyr. Det hjelper ikke Golf at den har bra annenhåndsverdi så lenge den er så mye dyrere å kjøpe med tilsvarende utstyr. Jeg vil også anbefale dette motorvalget fremfor diesel med mindre du kjører mye. Den er merkbart sprekere og har mindre vibrasjoner og støy enn dieselen. Dessuten er vinteregenskapene og vedlikeholdskostnadene bedre og lavere. I løpet av testen lå forbruket på mellom 0,65 og 0,9. I vanlig og lettere bruk, vil den nok ligge på rett over 0,6 på landeveiskjøring og 0,75 på bykjøring. Dieselen går selvfølgelig litt rimeligere, men bensinmotoren passer bilens fine komfort og lettkjørthet bedre.

Et ekstra pluss fra meg til Kia etter å ha kjørt flere ulike modeller, er at de har klart å skape sin egen greie. Bilene føles ikke som en japansk eller tysk bil, de føles som en Kia. Og Kia-følelsen er ikke dum.





Testbil: 2014 Kia Cee'd 1,6 GDI Exclusive Plus EcoDynamics

Bil
Kia Cee’d 1,6
VW Golf 1,4 140
Ford Focus 1,0
Mazda 3 2,0
Pris fra
210 900
251 300
240 000
227 700
Pris testbil
303 350
384 500
313 100
276 200
Motortype
R4
R4T
R3T
R4
Motorvolum
1591
1395
999
1998
Hk v o/min
135/6300
140/4500
125/6000
120/6000
NM v o/min
165/4850
250/1500
170/1500
210/4000
Girkasse
6M
6M
6M
6M
Forstilling
Enkle fjærben
Enkle fjærben
Enkle fjærben
Enkle fjærben
Bakstilling
Multilink
Multilink
Multilink
Multilink
Vekt
1268
1288
1306
1280
Bagasjevolum
380
380
363
350
Volum, nedlagt baksete
1318
1270
1148
1250
0-100 km/t
9,9
8,4
11,4
8,9
Toppfart
195
212
195
195
Forbruk
0,61
0,5
0,51
0,51
Utslipp g/km
140
116
117
119

Om tabell: 
Pris fra gjelder minste motor, pris testbil utfra beste tilsvarende motor- og utstyrsnivå. Alle andre fakta hentet fra "Autokatalog" og regnes som produsentens oppgitte tall. Informasjonen i tabellen kan være uriktig. Konkurrenter er tilfeldig plukket, men det er tatt utgangspunkt i klasseledende modeller.



0 Response to "Test: Kia Cee'd 1,6 GDI - utfordrer på prøve"

Post a Comment

Iklan Atas Artikel

Iklan Tengah Artikel 1

Iklan Tengah Artikel 2

Iklan Bawah Artikel