Test: Mercedes-Benz GLC 220 d 4Matic
Tekst og foto: David K Andersen
Mercedes GLC har raskt blitt en suksess. Mye skyldes plug-in hybridens avgiftsfritak, men etter noen dager med en vanlig diesel-utgave, kan vi slå fast at også de som kjører mye bør kikke nærmere på denne SUVen.
Hybrid og diesel
Jada, den ladbare hybriden er det åpenbare valget, jeg vet det. Startprisen ligger omlag 70 000 kroner under rimeligste diesel som vi tester her. Dessuten har den naturligvis betydelige fartsressurser når bensin- og elektromotorer samkjøres.
Men ikke alle kan lade på en sånn måte at hybridens rekkevidde på strøm kan utnyttes effektivt. Og ikke minst er det fortsatt sånn at om du kjører mye, så er det diesel som gjelder.
Med avgiftsendringene for 2017, som er mer fokusert på CO2-utslipp enn tidligere, har forresten prisforskjellen mellom 220 og 250 diesel krympet til 6 000 kroner. I og med at den byr på 204 mot 170 hestekrefter, og ikke minst 100 Nm ekstra, er det i praksis den større av de to som nå er det mest aktuelle dieselvalget.
Mercedes har jo kommet med en helt ny dieselfirer, foreløpig montert i E-klasse. Det er en flott motor, men det betyr ikke at den "gamle" 2,1-literen her ikke leverer varene. Jeg har likt kraftutviklingen i 220-motoren helt siden den kom med commonrail på slutten av 90-tallet.
Dreiemomentet leveres i en skikkelig knyttneve og det gir ikke bare fin akselerasjon, bilen klarer 100 km/t på 8,3 sekunder, men også en fin følelse av å ha mer krefter enn du egentlig trenger. I 250-versjonen er dette enda tydeligere, og man skal ikke undervurdere hva nettopp dette betyr for følelsen i bilen totalt - mer en nok krefter er jo en luksus-greie.
Støykomforten er ikke helt den samme som i hybrid-utgaven, men samtidig oppleves ikke dieselens lyd som plagsom. Dette er jo en godt isolert og påkostet bil.
9-trinns automaten jobber naturligvis så effektivt og mykt man kan forvente, og sammen med dieselmotorens sparsommelighet, bidrar den til imponerende lavt forbruk for den døyt 1,8 tonn tunge SUVen. Vi målte 0,59 liter pr mil. Det bekrefter at selv om ladbar hybrid er veldig hot om dagen, har diesel-versjonen fortsatt sin plass på programmet.
Design og interiør
Men GLC er mer enn drivlinje. Sammenlignet med forgjengeren GLK, treffer denne BMW X3 og Audi Q5-konkurrenten blink på det meste.
Til å være SUV er stilen nokså jordnær, altså den fremstår forholdsvis lav. Sammen med langt panser, stilige taklinjer i bakenden, brede skjermer og andre detaljer, fremstår GLC som en stilig, sportslig og temmelig fet vogn. Jeg synes dessuten den kler hvitt godt.
Innvendig merker du C-en i navnet. Du sitter naturligvis høyere enn i C-klasse og får dermed en annen angrepsvinkel på både utsyn og betjeningsorganer, men samtidig er det lett å kjenne seg igjen. Designet er mer eller mindre uendret, og en rekke komponenter er identiske. Det er en god ting, for dette er et flott sted å være enten det er snakk om design eller kvalitets- og premiumfølelse.
Ergonomien er på vanlig Mercedes-vis litt annerledes. Girvelgeren er på høyre side av rattet mens nokså mange funksjoner holder til på venstre. Akkurat som med infotainmentsystemet, venner du deg til det etter en tid. Og eier du bilen selv, og ikke bare kjører den en uke som oss, er jeg helt sikker du setter pris på hvordan ting er lagt opp. Etter å ha kjørt en nokså lang rekke Mercedeser de siste par årene er i alle fall det mitt inntrykk.
De komfortable forsetene kan senkes nok og jeg setter pris på å føle at jeg sitter nede i bilen og ikke på den, slik det kan være i en del SUVer. Den innvendige bredden er god, så selv om du har litt cockpit-følelse, er det også luftig der inne.
Mens C-klasse kan være et hårstrå for trang i baksetet, har GLC akkurat den ekstra plassen den trenger for at voksne kan fraktes i god komfort. Det er utrolig hva 33 mm ekstra akselavstand og litt mer høyreist stilling kan gjøre.
Også bagasjerommet større enn i C-klasse og rommer 550 liter. Utformingen er firkantet og det er lettlastet. Fellingeen av baksetet kan gjøres både fra bakdørene og bagasjerommet, og øker kapasiteten til 1 600 liter. Det samme som BMW X3. GLC er i høyeste grad en fullgod familiebil, noe den forsåvidt også bør være, prisen tatt i betraktning.
På veien
Den for biltypen lave profilen vi snakket om lenger opp, kommer den muligens ikke til gode i terrenget. Men på veien merkes fordelene. Bilkontrollen blir bedre med relativt lave sittestillingen, og selv om styringen ikke viderebringer særlig mange beskjeder om veigrepets tilstand, får du den informasjonen du trenger gjennom setet.
Sammen med det avanserte 4Matic-systemet, byr denne bilen på suveren stabilitet og tryggehetsfølelse på vintervei. Det skyver dessuten på nokså bra i bakenden - dersom du vil føle deg litt leken på glatta, kan også det punktet krysses av.
Dynamisk er den nok ikke på riktig samme nivå som BMW X3 når veien er tørr og bar, men det tror jeg ikke mange bryr seg om.
Fjæringskomforten avhenger til en viss grad av hva slags oppsett du velger. Store hjul gir dårligere evne til å svelge ujevnheter og kan også gi noe mer støy på visse underlag. Du kan også velge luftfjæring som gir fantastisk flyt, men som ikke nødvendigvis er bedre på alle typer underlag. Selv er jeg nok villig til å leve med en noe dårligere evne til å fange små skarpe humper i bytte for den fantastiske flyten luft gir. Du kan jo også velge ulike modus for stivhet med dette ekstrautstyret.
Konklusjon
Etter forgjengeren GLK, som ikke nådde helt opp, hadde Mercedes litt av en oppgave foran seg når de med GLC skulle ta igjen gapet opp til konkurrentenes suksessmodeller. Med fantastisk design, drømmeinteriør, svært gode praktiske egenskaper og i dieselversjonen imponerende lavt forbruk, gjorde de det i et eneste stort jafs med denne bilen. GLC er bra eller best på det meste den gjør, og minuspunktene begrenser seg til småting som noe manglende styrefølelse og infotainmentsystem med forbedringspotensiale. Det tviler jeg du bryr deg om, og både dette og den stive prisen (i velutstyrt form), overskygges lett av ha-begjæret GLC skaper.
Data:
*Listen over tilleggsutstyr er svært omfattende og har betydelig innvirkning på bilprisen.
Mercedes GLC har raskt blitt en suksess. Mye skyldes plug-in hybridens avgiftsfritak, men etter noen dager med en vanlig diesel-utgave, kan vi slå fast at også de som kjører mye bør kikke nærmere på denne SUVen.
Hybrid og diesel
Jada, den ladbare hybriden er det åpenbare valget, jeg vet det. Startprisen ligger omlag 70 000 kroner under rimeligste diesel som vi tester her. Dessuten har den naturligvis betydelige fartsressurser når bensin- og elektromotorer samkjøres.
Men ikke alle kan lade på en sånn måte at hybridens rekkevidde på strøm kan utnyttes effektivt. Og ikke minst er det fortsatt sånn at om du kjører mye, så er det diesel som gjelder.
Med avgiftsendringene for 2017, som er mer fokusert på CO2-utslipp enn tidligere, har forresten prisforskjellen mellom 220 og 250 diesel krympet til 6 000 kroner. I og med at den byr på 204 mot 170 hestekrefter, og ikke minst 100 Nm ekstra, er det i praksis den større av de to som nå er det mest aktuelle dieselvalget.
Mercedes har jo kommet med en helt ny dieselfirer, foreløpig montert i E-klasse. Det er en flott motor, men det betyr ikke at den "gamle" 2,1-literen her ikke leverer varene. Jeg har likt kraftutviklingen i 220-motoren helt siden den kom med commonrail på slutten av 90-tallet.
Dreiemomentet leveres i en skikkelig knyttneve og det gir ikke bare fin akselerasjon, bilen klarer 100 km/t på 8,3 sekunder, men også en fin følelse av å ha mer krefter enn du egentlig trenger. I 250-versjonen er dette enda tydeligere, og man skal ikke undervurdere hva nettopp dette betyr for følelsen i bilen totalt - mer en nok krefter er jo en luksus-greie.
Støykomforten er ikke helt den samme som i hybrid-utgaven, men samtidig oppleves ikke dieselens lyd som plagsom. Dette er jo en godt isolert og påkostet bil.
9-trinns automaten jobber naturligvis så effektivt og mykt man kan forvente, og sammen med dieselmotorens sparsommelighet, bidrar den til imponerende lavt forbruk for den døyt 1,8 tonn tunge SUVen. Vi målte 0,59 liter pr mil. Det bekrefter at selv om ladbar hybrid er veldig hot om dagen, har diesel-versjonen fortsatt sin plass på programmet.
Design og interiør
Men GLC er mer enn drivlinje. Sammenlignet med forgjengeren GLK, treffer denne BMW X3 og Audi Q5-konkurrenten blink på det meste.
Til å være SUV er stilen nokså jordnær, altså den fremstår forholdsvis lav. Sammen med langt panser, stilige taklinjer i bakenden, brede skjermer og andre detaljer, fremstår GLC som en stilig, sportslig og temmelig fet vogn. Jeg synes dessuten den kler hvitt godt.
Innvendig merker du C-en i navnet. Du sitter naturligvis høyere enn i C-klasse og får dermed en annen angrepsvinkel på både utsyn og betjeningsorganer, men samtidig er det lett å kjenne seg igjen. Designet er mer eller mindre uendret, og en rekke komponenter er identiske. Det er en god ting, for dette er et flott sted å være enten det er snakk om design eller kvalitets- og premiumfølelse.
Ergonomien er på vanlig Mercedes-vis litt annerledes. Girvelgeren er på høyre side av rattet mens nokså mange funksjoner holder til på venstre. Akkurat som med infotainmentsystemet, venner du deg til det etter en tid. Og eier du bilen selv, og ikke bare kjører den en uke som oss, er jeg helt sikker du setter pris på hvordan ting er lagt opp. Etter å ha kjørt en nokså lang rekke Mercedeser de siste par årene er i alle fall det mitt inntrykk.
De komfortable forsetene kan senkes nok og jeg setter pris på å føle at jeg sitter nede i bilen og ikke på den, slik det kan være i en del SUVer. Den innvendige bredden er god, så selv om du har litt cockpit-følelse, er det også luftig der inne.
Mens C-klasse kan være et hårstrå for trang i baksetet, har GLC akkurat den ekstra plassen den trenger for at voksne kan fraktes i god komfort. Det er utrolig hva 33 mm ekstra akselavstand og litt mer høyreist stilling kan gjøre.
Også bagasjerommet større enn i C-klasse og rommer 550 liter. Utformingen er firkantet og det er lettlastet. Fellingeen av baksetet kan gjøres både fra bakdørene og bagasjerommet, og øker kapasiteten til 1 600 liter. Det samme som BMW X3. GLC er i høyeste grad en fullgod familiebil, noe den forsåvidt også bør være, prisen tatt i betraktning.
På veien
Den for biltypen lave profilen vi snakket om lenger opp, kommer den muligens ikke til gode i terrenget. Men på veien merkes fordelene. Bilkontrollen blir bedre med relativt lave sittestillingen, og selv om styringen ikke viderebringer særlig mange beskjeder om veigrepets tilstand, får du den informasjonen du trenger gjennom setet.
Sammen med det avanserte 4Matic-systemet, byr denne bilen på suveren stabilitet og tryggehetsfølelse på vintervei. Det skyver dessuten på nokså bra i bakenden - dersom du vil føle deg litt leken på glatta, kan også det punktet krysses av.
Dynamisk er den nok ikke på riktig samme nivå som BMW X3 når veien er tørr og bar, men det tror jeg ikke mange bryr seg om.
Fjæringskomforten avhenger til en viss grad av hva slags oppsett du velger. Store hjul gir dårligere evne til å svelge ujevnheter og kan også gi noe mer støy på visse underlag. Du kan også velge luftfjæring som gir fantastisk flyt, men som ikke nødvendigvis er bedre på alle typer underlag. Selv er jeg nok villig til å leve med en noe dårligere evne til å fange små skarpe humper i bytte for den fantastiske flyten luft gir. Du kan jo også velge ulike modus for stivhet med dette ekstrautstyret.
Konklusjon
Etter forgjengeren GLK, som ikke nådde helt opp, hadde Mercedes litt av en oppgave foran seg når de med GLC skulle ta igjen gapet opp til konkurrentenes suksessmodeller. Med fantastisk design, drømmeinteriør, svært gode praktiske egenskaper og i dieselversjonen imponerende lavt forbruk, gjorde de det i et eneste stort jafs med denne bilen. GLC er bra eller best på det meste den gjør, og minuspunktene begrenser seg til småting som noe manglende styrefølelse og infotainmentsystem med forbedringspotensiale. Det tviler jeg du bryr deg om, og både dette og den stive prisen (i velutstyrt form), overskygges lett av ha-begjæret GLC skaper.
Data:
Mercedes-Benz GLC 220 d 4Matic | |
Pris fra | 617 900 |
Pris testbil | 891 400* |
Motortype | R4 turbo diesel |
Motorvolum ccm | 2 143 |
HK o/min | 170 3 000 – 4 200 |
Nm o/min | 400 1 400 – 2 800 |
Sek. 0-100 km/t | 8,3 |
Topphastighet km/t | 210 |
Forbruk blandet l/mil | 0,5 – 0,55 |
Utslipp CO2 g/km | 129-143 |
Egenvekt kg | 1 845 |
Tilhengervekt kg | 2 500 |
Bagasjerom liter | 550 – 1 600 |
Lengde mm | 4 656 |
Bredde mm | 1 890 |
Høyde mm | 1 639 |
Akselavstand mm | 2 873 |
0 Response to "Test: Mercedes-Benz GLC 220 d 4Matic"
Post a Comment