Test: Dacia Duster 1,5 dCi 4x4

Av Vegar Bjørge

Foto: Christoffer Andre Bjørge

Dacia Duster er tøff, robust, billig og går høyt i terrenget. En suksessoppskrift? Rumensk opphav og Renault-teknikk taler både for og imot. Fra Romania har det ikke kommet mange biler vi forbinder med kvalitet, men etter at Renault tok over fabrikkene, har det skjedd mye.

Dacia var opprinnelig et kongedømme som dekket en del av dagens Romania, og som eksisterte både før og etter Jesu fødsel i nesten 300 år. Automobile Dacia har lenge igjen før de kan skryte på seg en slik alder. De har eksistert siden 1966, og vært et datterselskap av Renault siden 1999. Dacia er Romanias største eksportfirma, og i 2015 ble over 550 000 biler produsert.

Modeller som Logan, Sandero, Lodgy, Dokker og Duster er resultater av Renaults utviklingsprogram for Dacia. I Norge har vi blitt best kjent med Duster, selv om det også finnes noen få eksemplarer av andre modeller.

Kanskje du er av de som aldri kommer til å vurdere en Dacia Duster, og du kommer helt sikkert ikke til å bytte fra din Porsche Macan og over til Duster. For å gjøre en vanskelig jobb, litt verre, var det nettopp dette jeg gjorde. Etter noen dager i Macan, troppet jeg opp hos Motorforum i Oslo for å låne en Duster i en uke. Kanskje ikke helt rettferdig overfor den fransk/rumenske bilen, men med en prislapp som var under halvparten av ekstrautstyret hos Macan, blir testen satt i sitt rette perspektiv. Det er mulig å kjøre jaktbil uten at man må ha tilgang til bankdirektørens pengesafe.

For la oss ta det med en gang. Duster har ikke så mye luksus å tilby, men den duger godt som arbeidsbil, også når du må en tur til skogs. Den robuste designet tåler litt kvist, litt stokk og litt stein. Skliplater både foran og bak fører til at man kjører litt lenger til skogs enn strengt tatt nødvendig. Høy bakkeklaring fører til at man sjelden har problemer selv om asfalt og grus, blir byttet ut med jord og mose.

Dacia Duster starter på kr 199 900,- for tohjulsdrift og kr 261 400,- for firehjulsdrift i utstyrsversjon North Edition. Ekstrautstyret man kan kjøpe begrenser seg til en sportspakke, metalic lakk, skinnseter, Ryggekamera og navigasjonssystem.

Utvendig er Duster robust og tøff, innvendig er den spartansk men trivelig. Det er ikke mye jåleri å spore, men likevel registrerer jeg et ganske moderne infotainmentsystem. Rattet har få knapper, og instrumentene er av det mer gammeldagse slaget. Jeg liker det, og må le litt av hvor langt dette er fra moderne SUVer som de fleste vil ha. Jeg digger når bil handler om kjøring, og ikke duppeditter du må bruke dager på for å lære deg.

Foto: Dacia

Jeg finner meg en god sittestilling, men det er begrensede innstillingsmuligheter på stolen, så lange personer får kanskje ikke helt den optimale sittestillingen. Bak meg selv er det også god nok plass til at voksne sitter godt. Det er også godt med luft opp til taket. Bagasjeplassen på testbilen er 443 liter uten reservehjul. Velger du bilen med 2 hjulstrekk, er bagasjeplassen 475 liter. Slår man ned baksetene, har man 1636 liter til rådighet.

Kjøreegenskapene trenger man ikke å spøke med, for Duster ligger fint på veien. Den er komfortabel og lite sportslig, men det gjør ingenting i en slik type bil. Dumper og ujevnheter takles bra også i god fart, så dette er en bil med et fint understell. Litt støy kommer fra hjul og vind, men ikke mer enn at man kan leve med det.

Under panseret finner man Renault sin 1,5 liters diesel motor med 110 hk. Dette er en god motor til denne bilen, og forsterker inntrykket av at Duster er en arbeidsbil. Den 6 trinns manuelle girkassen er også fin i bruk. Med ganske presise steg og fint mellomrom mellom girene, får man fin flyt i kjøringen. I tillegg er førstegiret så lavt giret, at man nesten ikke trenger å bruke det, annet enn i terrenget. Duster er derfor allsidig og kan både kjøres på vei og i landskapet.

Før jeg startet min testtur med Dacia Duster, tenkte jeg at Duster hadde noen likheter med sjarmøren Lada Niva, og det mener jeg fortsatt, selv om Duster er uendelig mange hakk mer moderne enn Niva. Likevel opplever jeg Duster som en ujålete bil, som du ikke trenger å være veldig redd for. Det er nesten så du også kan kjøre den overalt. Om jeg skulle finne en bil i skogen, utenfor allfarvei og alle verdens skogsbilveier, midt i blåbærlyng og mose, ja så er det enten en gammel rusten Lada Niva eller en Dacia Duster.

Share this post