Test: Volvo XC90 D5 Inscription AWD
Av David K Andersen
Ny fra støtfanger til støtfanger, fra asfalt til takrails - XC90 er første bil ut fra nye Volvo. Med denne går de inn i en ny æra og mottakelsen har vært overveldende. Både fra presse og kunder. Er den virkelig så bra? Vi har testet!
Det gikk greit med Volvo under Ford. Ikke fantastisk, men greit. Så kom finanskrisen og Ford måtte kvitte seg med Volvo for å overleve - fremtiden for det svenske bilmerket var usikker. Men den nye eieren Geely gjorde det ingen trodde kom til å skje. De sørget for finansiell styrke til å utvikle nye biler, og så lot de svenskene ta seg av resten. Resultatet ser du altså her, og det er formidabelt.
Første generasjon XC90 var en stor suksess. Ikke så rart - det var bare et eller annet som stemte da Volvo blåste opp sin tradisjonelle stasjonsvogn til SUV. Selv om nye XC90 ikke har noe til felles med forgjengeren, gjelder på mange måter det samme her. Volvos merkevare og design passer perfekt inn i det store premium SUV-segmentet.
Design
Med sin i grunnen firkantede form, har den ikke mye til felles med konkurrenter som Ranger Rover Sport og Porsche Cayenne designmessig. Det er heller ikke meningen, og det er derfor den ser så riktig ut også.
Grillen er en fin krysning mellom moderne og ett eller annet designtema fra fortiden jeg ikke kommer på - den er i alle fall veldig Volvo. Lyktene har fått ny LED-signatur, en slags liggende Tors Hammer vi kommer til å se igjen hos de fleste nye Volvoer fremover. I baken sørger slanke desgindetaljer for å roe ned det som om det vil eller ikke er en ganske voldsom bil.
Plass
For XC90 er stor - vær ikke tvil om det. Med sine 495 cm, er det bare Audi Q7, Mercedes GLS og Range Rover som er lenger. Så er også plassen innvendig deretter.
Jeg fylte opp bilen med tre generasjoner familie og reiste på tur. Med unntak av en bestefar på 178 i bakerste rad som klaget litt over skarp knevinkel, reiste 7 personer særdeles romslig og komfortabelt de 30 milene turen varte.
Midterste seterad har justering av setene - du kan velge mellom mye og veldig mye benplass - sittekomforten er glimrende for store som for små. Midterste sete har oppfellbart barnesete, og ble straks en favoritt for ei som snart er fem år.
Bakerste rad har faktisk god plass, men som nevnt blir knevinkelen for fullvoksne noe drøy. I motsetning til hos mange andre, kan imidlertid de litt kortere sitte fint. Volvo sier målet var at personer opp til 170 skulle sitte fint i bakerste rad. Det fikk de til. Tilgangen er slett ikke gal heller.
Bagasjerommet tar 692 liter med tredje rad nedlagt (opp til nedre vinduskant), og 314 liter om 7 skal med. Med baksetene nedfelt rommes 1868 liter fra gulv til tak. Massivt, rett og slett.
Interiør
Bilens eneste irritasjonsmoment oppdages allerede i det du setter deg inn. Stigtrinnet, som er ekstrautstyr, gjør det umulig å gå inn og ut av bilen uten å enten skitne til buksebenet, eller å utføre en eller annen merkverdig og energikrevende fysisk manøver for å unngå å skitne til buksa. Unngå om du kan.
Vel inne på førerplass, er det bare å lene seg tilbake og ta fem minutter til å la inntrykkene synke inn.
Kvalitetsfølelsen er det som tar meg først. Spesielt feltene foran i dørene som flyter over i dashbordet. Treverket fremstår så stilig og fint at det er vanskelig å se for seg at det noen gang blir "tacky", slik treinnlegg gjerne blir ti år eller så. Sammen med skinnkledde flater og aluminiumsdeksler, fremstår det svært høyverdig både kvalitets- og designmessig. Også midtkonsollen gir et spesielt flott inntrykk. Med soft-touch materialer nesten alle steder det ikke er skinn eller treverk, er det vanskelig å finne noe å klage over. Kanskje de nye hendlene til blinklys og vinduspussere. De er ikke dårlige, men ikke av riktig samme kaliber som resten.
Forsetene ser du omtrent hvor gode er bare ved en kikk på bildet. De er glimrende - store og romslige samtidig som de holder deg rimelig godt på plass i svingene. Justeringsmulighetene er særdeles gode, her finner alle en god kjørestilling. Ekstra pluss for fremre del av seteputen som ikke bare kan justeres elektrisk, men også har en annerledes utforming som gjør at forlengelsen av den gjelder i hele setets bredde. Rattet har som vanlig i Volvo nok justeringsmonn, også teleskopisk.
Brukervennlighet
Ingen kan ha unngått transformasjonen fra mange små knapper i tidligere Volvoer til XC90s nye infotainmentløsning. Bare en eneste rad med knapper og et volumhjul er igjen, resten styres via skjermen, og det fungerer svært godt. Den stående enheten er tydelig og klar og responsen er rask.
Enda bedre er hvor gjennomtenkt og enkelt alt er. Nederste del av skjermen er dedikert klimaanlegget. Har justerer du temperatur og luftfordeling. Varme og kjøling i forseter, samt rattvarme, har egne småmenyer som er lette å bruke, og du kan dessuten kontrollere klimaet lenger bak i kupeen, feks justere temperatur, vifte eller slå av og på varmen i baksetet.
Skjermen ellers er i standard oppsett delt inn i fire deler. Navigasjon, radio/media, telefon og en tredje funksjon du selv kan velge. Her spiller størrelsen en viktig rolle og gjør det mulig å ha all denne informasjonen tilgjengelig samtidig. Trykker du på en av de fire delene, vil den ta større plass på skjermen og gi deg mer info og flere valgmuligheter.
Sveiper du til venstre får du en hurtigmeny for aktive sikkerhetssystemer og førerhjelp, og sveiper du til høyre finnes det hurtigvalg for mediekilde og litt annet. Trekker du ned eller trykker helt øverst, får du innstillinger. De er det mange av, men det er enkelt å navigere blant dem. Under skjermen er en enkelt knapp - den bringer deg tilbake til hovedskjermen med de fire delene.
Jeg er vanligvis størst tilhenger av joystickstyrte systemer ala BMW og Mazda, men her fungerer touch-system så godt at jeg har lite å utsette. Enkelte knapper i visse menyer er i minste laget og jeg må lene meg litt frem for å nå øvre del av skjermen. Men dette er totalt sett antakelig det beste infotainmentsystemet på markedet nå.
Instrumentene foran deg er heldigitale ala Jaguar eller Audi. Dermed finnes det også der en rekke tilpasningsmuligheter. Du kan velge farge og design på speedometer og turteller, og du kan bestemme hva du vil rommet mellom dem skal inneholde. Selv foretrekker jeg å ha navigasjonskartet der. Layout og grafikk er meget bra, og det er lett lesbart. Jeg synes kjørecomputeren kunne vært mer intuitiv å bruke, men det er det eneste. Et velfungerende head-up display kompletterer et svært godt førermiljø.
Stereoanlegget fra Bowers & Wilkins er forresten verdt noen ord. Det har 12x225 Watt forsterker, 19 høyttalere pluss subwoofer, og leverer Quantum Logic Surround 7.1. Du har mange justeringsmuligheter, blant annet kan lyden optimeres for hvor mange personer som befinner seg i bilen. Lydopplevelsen er virkelig noe utenom det vanlige, og skal du først kjøpe en såpass dyr bil, bør du spandere 27 500 kroner på dette. Om du liker musikk.
På veien
En annen option som trygt anbefales er luftfjæring med Four-C chassis til snaut 17 000 kroner. Luftfjæring er i seg selv en fin ting, den gir fantastisk flyt på gode veier. I mange biler, er det imidlertid ofte et problem at den ikke henger helt med da veien blir skikkelig dårlig, slik at komforten da faktisk blir dårligere enn med konvensjonelle stålfjærer. XC90 oppleves ikke slik. Her takler luftfjæringen også skarpe ujevnheter. Fjæringskomforten er suveren.
Med Four-C, har du dessuten hurtigvalg mellom sport, komfort og offroad på hjulet bak startvrideren. Bilen heves og senkes etter hvilket program du velger, og motor, girrespons med mer følger på. Du kan også bygge deg et eget hurtig-valg, for eksempel ønsker du kanskje komfort fjæring, men sport gassrespons. Systemet fungerer utmerket.
Av styring og kjøreegenskaper, forventet jeg ikke all verden, vi snakker tross alt 2-tonns SUV. Igjen viser det imidlertid seg at Volvo er på helt nye tanker også på dette feltet. Styringen er betydelig mer presis enn tidligere, men uten å være nervøs. Den har dessuten perfekt vekting.
Dessuten kjører XC90 forbløffende godt på svingete vei. Den føles mer som en stor stasjonsvogn enn som en SUV. Jeg kjørte ganske mye på glatte veier og satt stor pris på den fine veifølelsen - du vet stort sett hvor mye veigrep du har og du føler når det tar slutt og det er på tide å slappe av litt. Når det første slipper, skjer det pent og pyntelig. Resultatet er at bilen føles trygg, også på glatta. Den er også såpass sportslig at jeg kunne tenkt meg girhendler bak rattet. Det betyr imidlertid ikke at dette er en spesielt underholdende bil å kjøre på svingete veier.
Under panseret sitter 2-litersfireren vi har gjort oss kjent med et par ganger tidligere. Her har den fått en turbo ekstra og leverer 225 hk og 470 Nm. Det gir den type fartsressurser en bil i denne klassen bør ha - altså mer enn nok. 0-100 går unna på 7,8 sekunder. Gassresponsen er fin og automatkassen med 8 trinn gjør akkurat som den skal ved vanlig kjøring. Et realistisk forbruk på under 0,8 liter pr mil er dessuten godt for en stor luksus-SUV.
Konklusjon
Vi får bare gjøre det alle andre allerede har gjort: Bøye oss i støvet for nye Volvo XC90. Den er rett og slett glimrende på alt den gjør. Det er litt sånn at det er vanskelig å finne noe å sette fingeren på. Litt mer raffinert gange i dieselmotoren må være det eneste. Resten av bilen er så luksuriøs, komfortabel og flott på alle måter, det er derfor temaet dukker opp.
Med alt utstyr testbilen har, koster den voldsomt mye penger, men jeg må si dette er en av de gangene hvor jeg tenker at en dyr bil også er verdt de norske avgiftskronene på toppen av egentlig pris. Og så er det sånn at vi som kanskje ikke har råd til en ny XC90 kan gledes oss over at veldig store deler av det denne bilen leverer, snart vil bli tilgjengelig i nye, mindre og rimeligere modeller Volvo de neste årene kommer med.
De fleste bilprodusenter utvikler sakte men sikkert - hver ny modell blir litt bedre enn den forrige. Men så er det noen få som en sjelden gang satser alt, og hopper milevis forover i ett jafs. Dette er en sånn gang for Volvo.
Data:
4-sylindret dieselmotor med 2 turboer. 1969 ccm motorvolum. 225 hk ved 4260 o/min og 470 Nm ved 1750 o/min. Firehjulsdrift og 8-trinns converterautomat. 0-100 km/t 7,8 sek., 220 km/t toppfart, 0,58 liter pr mil i oppgitt forbruk blandet kjøring. 152 g/km CO2-utslipp. Lengde 4950mm, bredde 1931mm, høyde 1775mm. 314, 692 og 1886 liter bagasjeplass med henholdsvis 3, 2 og 1 seterader oppe. Tomvekt 2082 kg, tilhengervekt 2700 kg.
Priser:
Volvo XC90 koster fra kr. 742 900 (D4 Kinetic AWD). Testbilen, D5 Inscription AWD koster 1 065 108 kroner. Da er fabrikkmontert utstyr til 186 600 kroner og tilbehør til 72 508 inkludert. Testbilen var svært godt utstyrt, men det er fortsatt mulig å legge til en god del utstyr.
Ny fra støtfanger til støtfanger, fra asfalt til takrails - XC90 er første bil ut fra nye Volvo. Med denne går de inn i en ny æra og mottakelsen har vært overveldende. Både fra presse og kunder. Er den virkelig så bra? Vi har testet!
Det gikk greit med Volvo under Ford. Ikke fantastisk, men greit. Så kom finanskrisen og Ford måtte kvitte seg med Volvo for å overleve - fremtiden for det svenske bilmerket var usikker. Men den nye eieren Geely gjorde det ingen trodde kom til å skje. De sørget for finansiell styrke til å utvikle nye biler, og så lot de svenskene ta seg av resten. Resultatet ser du altså her, og det er formidabelt.
Første generasjon XC90 var en stor suksess. Ikke så rart - det var bare et eller annet som stemte da Volvo blåste opp sin tradisjonelle stasjonsvogn til SUV. Selv om nye XC90 ikke har noe til felles med forgjengeren, gjelder på mange måter det samme her. Volvos merkevare og design passer perfekt inn i det store premium SUV-segmentet.
Design
Med sin i grunnen firkantede form, har den ikke mye til felles med konkurrenter som Ranger Rover Sport og Porsche Cayenne designmessig. Det er heller ikke meningen, og det er derfor den ser så riktig ut også.
Grillen er en fin krysning mellom moderne og ett eller annet designtema fra fortiden jeg ikke kommer på - den er i alle fall veldig Volvo. Lyktene har fått ny LED-signatur, en slags liggende Tors Hammer vi kommer til å se igjen hos de fleste nye Volvoer fremover. I baken sørger slanke desgindetaljer for å roe ned det som om det vil eller ikke er en ganske voldsom bil.
Plass
For XC90 er stor - vær ikke tvil om det. Med sine 495 cm, er det bare Audi Q7, Mercedes GLS og Range Rover som er lenger. Så er også plassen innvendig deretter.
Jeg fylte opp bilen med tre generasjoner familie og reiste på tur. Med unntak av en bestefar på 178 i bakerste rad som klaget litt over skarp knevinkel, reiste 7 personer særdeles romslig og komfortabelt de 30 milene turen varte.
Midterste seterad har justering av setene - du kan velge mellom mye og veldig mye benplass - sittekomforten er glimrende for store som for små. Midterste sete har oppfellbart barnesete, og ble straks en favoritt for ei som snart er fem år.
Bakerste rad har faktisk god plass, men som nevnt blir knevinkelen for fullvoksne noe drøy. I motsetning til hos mange andre, kan imidlertid de litt kortere sitte fint. Volvo sier målet var at personer opp til 170 skulle sitte fint i bakerste rad. Det fikk de til. Tilgangen er slett ikke gal heller.
Bagasjerommet tar 692 liter med tredje rad nedlagt (opp til nedre vinduskant), og 314 liter om 7 skal med. Med baksetene nedfelt rommes 1868 liter fra gulv til tak. Massivt, rett og slett.
Interiør
Bilens eneste irritasjonsmoment oppdages allerede i det du setter deg inn. Stigtrinnet, som er ekstrautstyr, gjør det umulig å gå inn og ut av bilen uten å enten skitne til buksebenet, eller å utføre en eller annen merkverdig og energikrevende fysisk manøver for å unngå å skitne til buksa. Unngå om du kan.
Vel inne på førerplass, er det bare å lene seg tilbake og ta fem minutter til å la inntrykkene synke inn.
Kvalitetsfølelsen er det som tar meg først. Spesielt feltene foran i dørene som flyter over i dashbordet. Treverket fremstår så stilig og fint at det er vanskelig å se for seg at det noen gang blir "tacky", slik treinnlegg gjerne blir ti år eller så. Sammen med skinnkledde flater og aluminiumsdeksler, fremstår det svært høyverdig både kvalitets- og designmessig. Også midtkonsollen gir et spesielt flott inntrykk. Med soft-touch materialer nesten alle steder det ikke er skinn eller treverk, er det vanskelig å finne noe å klage over. Kanskje de nye hendlene til blinklys og vinduspussere. De er ikke dårlige, men ikke av riktig samme kaliber som resten.
Forsetene ser du omtrent hvor gode er bare ved en kikk på bildet. De er glimrende - store og romslige samtidig som de holder deg rimelig godt på plass i svingene. Justeringsmulighetene er særdeles gode, her finner alle en god kjørestilling. Ekstra pluss for fremre del av seteputen som ikke bare kan justeres elektrisk, men også har en annerledes utforming som gjør at forlengelsen av den gjelder i hele setets bredde. Rattet har som vanlig i Volvo nok justeringsmonn, også teleskopisk.
Brukervennlighet
Ingen kan ha unngått transformasjonen fra mange små knapper i tidligere Volvoer til XC90s nye infotainmentløsning. Bare en eneste rad med knapper og et volumhjul er igjen, resten styres via skjermen, og det fungerer svært godt. Den stående enheten er tydelig og klar og responsen er rask.
Enda bedre er hvor gjennomtenkt og enkelt alt er. Nederste del av skjermen er dedikert klimaanlegget. Har justerer du temperatur og luftfordeling. Varme og kjøling i forseter, samt rattvarme, har egne småmenyer som er lette å bruke, og du kan dessuten kontrollere klimaet lenger bak i kupeen, feks justere temperatur, vifte eller slå av og på varmen i baksetet.
Skjermen ellers er i standard oppsett delt inn i fire deler. Navigasjon, radio/media, telefon og en tredje funksjon du selv kan velge. Her spiller størrelsen en viktig rolle og gjør det mulig å ha all denne informasjonen tilgjengelig samtidig. Trykker du på en av de fire delene, vil den ta større plass på skjermen og gi deg mer info og flere valgmuligheter.
Sveiper du til venstre får du en hurtigmeny for aktive sikkerhetssystemer og førerhjelp, og sveiper du til høyre finnes det hurtigvalg for mediekilde og litt annet. Trekker du ned eller trykker helt øverst, får du innstillinger. De er det mange av, men det er enkelt å navigere blant dem. Under skjermen er en enkelt knapp - den bringer deg tilbake til hovedskjermen med de fire delene.
Jeg er vanligvis størst tilhenger av joystickstyrte systemer ala BMW og Mazda, men her fungerer touch-system så godt at jeg har lite å utsette. Enkelte knapper i visse menyer er i minste laget og jeg må lene meg litt frem for å nå øvre del av skjermen. Men dette er totalt sett antakelig det beste infotainmentsystemet på markedet nå.
Instrumentene foran deg er heldigitale ala Jaguar eller Audi. Dermed finnes det også der en rekke tilpasningsmuligheter. Du kan velge farge og design på speedometer og turteller, og du kan bestemme hva du vil rommet mellom dem skal inneholde. Selv foretrekker jeg å ha navigasjonskartet der. Layout og grafikk er meget bra, og det er lett lesbart. Jeg synes kjørecomputeren kunne vært mer intuitiv å bruke, men det er det eneste. Et velfungerende head-up display kompletterer et svært godt førermiljø.
Stereoanlegget fra Bowers & Wilkins er forresten verdt noen ord. Det har 12x225 Watt forsterker, 19 høyttalere pluss subwoofer, og leverer Quantum Logic Surround 7.1. Du har mange justeringsmuligheter, blant annet kan lyden optimeres for hvor mange personer som befinner seg i bilen. Lydopplevelsen er virkelig noe utenom det vanlige, og skal du først kjøpe en såpass dyr bil, bør du spandere 27 500 kroner på dette. Om du liker musikk.
På veien
En annen option som trygt anbefales er luftfjæring med Four-C chassis til snaut 17 000 kroner. Luftfjæring er i seg selv en fin ting, den gir fantastisk flyt på gode veier. I mange biler, er det imidlertid ofte et problem at den ikke henger helt med da veien blir skikkelig dårlig, slik at komforten da faktisk blir dårligere enn med konvensjonelle stålfjærer. XC90 oppleves ikke slik. Her takler luftfjæringen også skarpe ujevnheter. Fjæringskomforten er suveren.
Med Four-C, har du dessuten hurtigvalg mellom sport, komfort og offroad på hjulet bak startvrideren. Bilen heves og senkes etter hvilket program du velger, og motor, girrespons med mer følger på. Du kan også bygge deg et eget hurtig-valg, for eksempel ønsker du kanskje komfort fjæring, men sport gassrespons. Systemet fungerer utmerket.
Av styring og kjøreegenskaper, forventet jeg ikke all verden, vi snakker tross alt 2-tonns SUV. Igjen viser det imidlertid seg at Volvo er på helt nye tanker også på dette feltet. Styringen er betydelig mer presis enn tidligere, men uten å være nervøs. Den har dessuten perfekt vekting.
Dessuten kjører XC90 forbløffende godt på svingete vei. Den føles mer som en stor stasjonsvogn enn som en SUV. Jeg kjørte ganske mye på glatte veier og satt stor pris på den fine veifølelsen - du vet stort sett hvor mye veigrep du har og du føler når det tar slutt og det er på tide å slappe av litt. Når det første slipper, skjer det pent og pyntelig. Resultatet er at bilen føles trygg, også på glatta. Den er også såpass sportslig at jeg kunne tenkt meg girhendler bak rattet. Det betyr imidlertid ikke at dette er en spesielt underholdende bil å kjøre på svingete veier.
Under panseret sitter 2-litersfireren vi har gjort oss kjent med et par ganger tidligere. Her har den fått en turbo ekstra og leverer 225 hk og 470 Nm. Det gir den type fartsressurser en bil i denne klassen bør ha - altså mer enn nok. 0-100 går unna på 7,8 sekunder. Gassresponsen er fin og automatkassen med 8 trinn gjør akkurat som den skal ved vanlig kjøring. Et realistisk forbruk på under 0,8 liter pr mil er dessuten godt for en stor luksus-SUV.
Konklusjon
Vi får bare gjøre det alle andre allerede har gjort: Bøye oss i støvet for nye Volvo XC90. Den er rett og slett glimrende på alt den gjør. Det er litt sånn at det er vanskelig å finne noe å sette fingeren på. Litt mer raffinert gange i dieselmotoren må være det eneste. Resten av bilen er så luksuriøs, komfortabel og flott på alle måter, det er derfor temaet dukker opp.
Med alt utstyr testbilen har, koster den voldsomt mye penger, men jeg må si dette er en av de gangene hvor jeg tenker at en dyr bil også er verdt de norske avgiftskronene på toppen av egentlig pris. Og så er det sånn at vi som kanskje ikke har råd til en ny XC90 kan gledes oss over at veldig store deler av det denne bilen leverer, snart vil bli tilgjengelig i nye, mindre og rimeligere modeller Volvo de neste årene kommer med.
De fleste bilprodusenter utvikler sakte men sikkert - hver ny modell blir litt bedre enn den forrige. Men så er det noen få som en sjelden gang satser alt, og hopper milevis forover i ett jafs. Dette er en sånn gang for Volvo.
Data:
4-sylindret dieselmotor med 2 turboer. 1969 ccm motorvolum. 225 hk ved 4260 o/min og 470 Nm ved 1750 o/min. Firehjulsdrift og 8-trinns converterautomat. 0-100 km/t 7,8 sek., 220 km/t toppfart, 0,58 liter pr mil i oppgitt forbruk blandet kjøring. 152 g/km CO2-utslipp. Lengde 4950mm, bredde 1931mm, høyde 1775mm. 314, 692 og 1886 liter bagasjeplass med henholdsvis 3, 2 og 1 seterader oppe. Tomvekt 2082 kg, tilhengervekt 2700 kg.
Priser:
Volvo XC90 koster fra kr. 742 900 (D4 Kinetic AWD). Testbilen, D5 Inscription AWD koster 1 065 108 kroner. Da er fabrikkmontert utstyr til 186 600 kroner og tilbehør til 72 508 inkludert. Testbilen var svært godt utstyrt, men det er fortsatt mulig å legge til en god del utstyr.
0 Response to "Test: Volvo XC90 D5 Inscription AWD"
Post a Comment