Test: Mercedes-Benz C200T 4Matic
Tekst og foto: David K Andersen
Mercedes er en av de store vinnerne på fjorårets salgsstatistikk, og klatrer opp til andreplass blant premium-merkene i Norge. A- og B-klasse, CLA, hybrider og B Electric Drive drar lasset. Utvidelse av firehjulsdriftprogrammet hjelper også til, blant annet får du nå C200 med 4Matic. Vi har testet!
Det er best å være ærlig: Jeg har faktisk ikke kjørt "nye" C-klasse. Vi testet den her på Bil og Motorbloggen da den kom våren 2014, men det var det Vegar som gjorde. I etterkant var han lettere lyrisk, og det har jo de fleste andre som har testet den vært også. Jeg gleder meg.
Design og teknikk
C-klasse er en av få biler jeg synes gjør seg bedre i stasjonsvognutgave enn sedan. Ytterst få familiefraktere ser bedre ut enn denne. For meg er det fire ting som gjør utslaget. Det første er proporsjonene. Kanskje ikke smartest i forhold til innvendig plass, men bare se på den fra siden: Nesten rett frontparti, kort overheng, massivt panser og tyngde over hekken uten for langt overheng. Perfekt. Det andre er linjene. Legg merke til hvordan øvre vinduslinje slutter ned mot bakenden ala CLS Shooting Brake og hvordan de to linjene i siden brekker opp flaten akkurat passe diskrét. Det tredje er "stancen" - måten bilen sitter på hjulene og veien på. Lavt og bredt med herlige små skjermbreddere. Sist er det detaljene - den skarpe grillen, lykte-design, eksosintegrering og sånt. Stasjonsvogner kommer ikke bedre enn dette.
Under skallet snakker vi tradisjonell Mercedes-oppskrift. Langsmontert motor med bakhjulsdrift. Eller som i dette tilfellet med high-tec firehjulsdriften 4Matic. Hjulopphenget er avansert i begge ender. Her er det ikke enkle MacPherson fjærben foran, men multilink. Bak benyttes Mercedes' tradisjonelle fem-link oppheng. Mange av delene i opphenget er i aluminium for å minimere ufjæret vekt, og det er tilpasset tre ulike demperløsninger: Konvensjonelle dempere med stålfjærer, adaptive dempere og som på testbilen - Airmatic luftfjæring. Ikke mange snarveiene her akkurat.
C200 har en 2-liters turbofirer på 184 hk og 7-trinns converterautomat. Ellers er motorutvalget helt enormt og altfor bredt til å liste opp, men skal du ha firehjulstrekk, kan du i tillegg til denne velge på C400 med V6 på 333 hk, 220d med 163 hk og 250d med 204 hk.
Interiør
Milde himmel. Om du ikke har prøvesittet en C, anbefales det herved på det sterkeste. Den betegnes ofte som "junior-S" og det er ikke uten grunn. Design, teknologi og kvalitetsfølelse er av en klasse vi ikke er vant til i dette segmentet. Nye Audi A4 kan riktignok slå den på rent detaljarbeid og småting, men helhetlig står C knallsterkt.
Design står sentralt med spennende utforming av alt fra større flater og paneler til småting. Mercedes har klart å kombinere luksus og sportslighet på en helt spesiell måte. Fra førerplass begynner det med lange armelener i midten trukket i skinn. De går over i Comand-kontrollen med design andre bare kan drømme om. Så heller panelet oppover og avsluttes med de tre runde luftutslippene. Tilsvarende tydelig designtema med kraftige profiler i topp materialkvalitet, løper på kryss - fra den ene fordøren til den andre. Skjermen til infotainmentsystemet er det eneste avbruddet og deler meninger. Noen mener den burde vært integrert, jeg liker den slik den er. Dog gjør 8,4-tommers skjermen i Command Online-pakken seg bedre enn denne 7-tommeren. Bredt sort plastfelt rundt skjermen står ikke helt i stil med resten.
Brukervennligheten er generelt god. Som vanlig i Mercedes har du girvelgeren der andre har visker-spaken. Jeg elsker løsningen, den gjør vending på parkeringsplassen til en lek og frigjør samtidig midtkonsollen. Noen er skeptiske, men det er jeg sikker på skyldes at det er uvant.
Knappene i det gode rattet er forholdsvis enkle å lære, du styrer kjørecomputer med de til venstre og volum til høyre. Cruisekontrollen sitter på en liten spak bak rattet som er umulig å lese av instruksjoner på i fart, men som etter trening viser deg å være ganske optimal i bruk.
Infotainmentsystemet styres via kontroll-enheten mellom setene. Her kan du enten bruke det underliggende hjulet, eller touch-funksjonen på toppen. I starten er det enklest å bruke hjulet, men etterhvert merker jeg at berørings-enheten brukes stadig oftere - du kan for eksempel bare sveipe over den for å skifte radiokanal. Skjermen er tydelig, og menyene logisk lagt opp. Dette er lett å bruke. Og det er trafikksikkert fordi det ikke er nødvendig å feste blikket på skjermen både får å se hva du skal velge og sjekke at fingeren faktisk treffer der den skal på skjermen.
Lydanlegget fra Burmester er jeg spent på. Det ser jo så bra ut, og jeg er opptatt av lyd. Det viser seg å spille veldig fint, men uten å overvelde slik en Lexus kan med sitt Mark Levinson. Med 13 høyttalere og 9-kanals DSP forsterker med til sammen 590 watt, anbefales det på det sterkeste - tilleggsprisen er bare 9 900 kroner.
Skal det trekkes noe interiørt, blir det på plassen i baksetet. Det er komfortabelt å sitte der og plassen er akseptabel, men i motsetning til første rad, merker du her at dette tross alt er en rimelig kompakt bil. Bagasjerommet tar 490 liter - det er bra. C er på nivå med konkurrentene.
Komfort
Førersetet er lavt plassert slik at du føler at du sitter godt plassert nede i bilen. Jeg som liker å sitte lavt og med benene ganske rett forover finner sittestillingen helt optimal. Det ordet beskriver også setene godt. De fremstår som svært påkostede, har passe hard stopping og flott sidestøtte som ikke gnager inn i sidepartiene på en lettere forspist kropp. For meg er førerplassen i C-klasse noe av det beste jeg har testet - alt stemmer.
Airmatic sørger for imponerende fjæringskomfort. I comfort-modus er flyten på gode veier helt fantastisk. Det virker også som om Mercedes har forbedret systemet mot tidligere. Jeg synes en av svakhetene til luftfjæring generelt og Airmatic spesielt, har vært at skarpe ujevnheter ikke har blitt taklet spesielt imponerende - det har virket som om luftfjæringen ikke har hengt helt med. Riktignok kan fortsatt skarpe tverrgående skjøter i veidekket merkes mer enn i komfortabelt oppsatte biler med stålfjærer, men generelt sett synes jeg Airmatic fungerer eksepsjonelt godt i C-klasse. Her tas det aller meste opp før det når deg inne i bilen.
Legg til lavt støynivå, myke men presise giringer og raffinert og vibrasjonsfri gange fra bensinmotoren, og du har et komfortnivå de andre i klassen kan se langt etter.
Motoren er ikke momentsterk som en diesel slik at du får skikkelig trykk i ryggen når turboen kommer på lavt turtall. Men den er sterk nok, og blir stadig sprekere oppover i registeret. Jeg liker bensinmotorer og foretrekker denne typen effektkurve. Den har dessuten ganske sportslig og fin lyd når du drar på.
Kjøreegenskaper
Det er ikke så lett å teste ut en bils oppførsel på veien når det snør mer eller mindre konstant og alle veier er glatte. Vi får komme tilbake til kapittelet kjøreglede på bare veier ved en senere anledning. Samtidig er det naturligvis nyttig å få testet en firehjulstrekker som dette skikkelig under vanskelige forhold.
C-klasse med 4Matic viser seg raskt å være en god venn i snøværet. Fireshjulsdriften sørger for god stabilitet for eksempel ved skifte av felt på motorveien med snø mellom sporene. Styringen er fint vektet og passe direkte, men føles ikke spesielt kvikk. Det gir en stabil og trygg følelse, men samtidig litt tunghet i kjøreopplevelsen. Om det er positivt eller negativt, er individuelt.
Det er enkelt å merke når det slipper slik at man kan slappe av og la bilen hente seg inn igjen. Eventuelt gi på for å utnytte firehjulsdriften til å stabilisere bilen. Et kjempestort pluss tildeles for at den styrer kanonbra inn i svingene - fronten er tildelt mye grep. Samtidig, og takket være 4Matic, kommer bakenden passe mykt og fint ved gasspådrag og blir således med på å styre.
Antisladd og antispinn kan slås av. Det gjør det mulig å virkelig ha det moro i snøen i de tilfellene omgivelsene tillater det. Med alle systemer på, hentes tilløp til sladd eller understyring lynraskt inn. Jeg kunne imidlertid ønsket meg et "midt-i-mellom"-alternativ også. Om du for eksempel står på en sidevei og skal inn på hovedveien, ser en luke, gasser skikkelig på og dermed får tilløp til sladd, kutter systemene motorkraften raskt og venter i lengste laget med å gi den tilbake. Plutselig er du ute på hovedveien med biler som haler innpå bakfra, men uten at du får bilen til å dra på.
Alle de aktive sikkerhetssystemene er på plass og det er lett å merke at Mercedes har peiling på dette. C-klasse leser omgivelsene uvanlig godt, også i snøvær og vanskelige forhold. Systemene griper inn mykt og behagelig, men samtidig bestemt. Filholderen, som styrer bilen inn i filen igjen dersom du glemmer deg, er nesten litt i overkant oppmerksom. I de fleste biler med denne funksjonen styrer ikke bilen inn i filen før du nærmer deg den hvite eller gule stripa. C-klasse later imidlertid til å vite hva som er midten av filen også, og holder du deg ikke der, styrer den inn for deg med en gang. Jeg foretrakk å slå av den automatiske styringen, men var veldig fornøyd med at rattet begynte å riste når sidelinjene nærmet seg - en fin detalj.
Med Airmatic følger også muligheter man kan dra nytte av om vinteren. Ved siden av å kunne velge mellom Sport, Comfort, Eco og slike ting, finnes en egen knapp som hever bilen. Veldig fint når man kjører i snø.
Å teste en bil som dette i dyp snø eller offroad er helt uaktuelt, men ved stopp og igangsetting i bratt bakke, viser firehjulsdriften seg å reagere lynraskt. Så lenge du har bakkeklaring, er fremkommeligheten med C200 4Matic meget god.
Konklusjon
Den ser fantastisk ut, kjører bra, har fin motor, glimrende firehjulsdrift og er stor og praktisk nok for de fleste. Så langt ligger C-klassen godt an mot konkurrentene. Legger vi til interiøret, reiser den imidlertid fra. Kombinasjonen design og kvalitetsfølelse gir luksusvibber og velvære på et nivå de andre ikke kommer opp på. I C-klasse er for første gang så mange av kvalitetene fra klassen over tatt med ned i premium D-segmentet at du ikke trenger å savne noe.
Vi må komme tilbake til en skikkelig test på tørt føre før vi tør å si så mye om hvordan den hevder seg mot kjøremestere som 3-serie og XE. Å slå dem på den biten skal mye til, og kanskje er det heller ikke poenget. Dessuten er har nye Audi A4 allroundegenskaper på høyt nivå - vi skal teste den snart.
Denne gangen har jeg også lyst til å komme med en personlig betraktning. Jeg kjører veldig mange flotte biler i løpet av et år, og skryter av de aller fleste av dem enten de er billige eller dyre - alle biler er jo bra i dag. Samtidig er det overraskende sjeldent at jeg faktisk kunne tenkt meg å eie en av testbilene selv. C200 4Matic er unntaket - den står herved på lista som skal vurderes ved neste bilkjøp.
Priser og utstyr
Mercedes C200 4Matic starter på 519 400 kroner. Da får du en akseptabelt utstyrt bil. Likevel er det en utfordring at det finnes fryktelig mye tilleggsutstyr du gjerne også skulle hatt med. Det blir kostbart, for som vanlig blant premiumbiler, kan du ikke legge på 50-70 000 kroner og dermed sitte med et fullutstyrt bil. Testbilen har mer tilleggsutstyr enn nødvendig, men likevel ikke alt det er mulig å få. Den koster 795 000 kroner.
Data
Motor, R4 bensin turbo, 1991 ccm. 184 hk v/5500 o/min og 300 Nm v/1200-4000 o/min. 0-100 km/t på 7,8 sek. og toppfart 227 km/t. Forbruk blandet kjøring, 0,62 l/mil, utslipp 143 g/km. Egenvekt uten fører 1505kg, tilhengervekt 1800kg. Lengde 4702 mm, bredde 1810 mm, høyde 1457 mm. Bagasjerom 490 liter, 1510 med nedlagt baksete.
Mercedes er en av de store vinnerne på fjorårets salgsstatistikk, og klatrer opp til andreplass blant premium-merkene i Norge. A- og B-klasse, CLA, hybrider og B Electric Drive drar lasset. Utvidelse av firehjulsdriftprogrammet hjelper også til, blant annet får du nå C200 med 4Matic. Vi har testet!
Det er best å være ærlig: Jeg har faktisk ikke kjørt "nye" C-klasse. Vi testet den her på Bil og Motorbloggen da den kom våren 2014, men det var det Vegar som gjorde. I etterkant var han lettere lyrisk, og det har jo de fleste andre som har testet den vært også. Jeg gleder meg.
Design og teknikk
C-klasse er en av få biler jeg synes gjør seg bedre i stasjonsvognutgave enn sedan. Ytterst få familiefraktere ser bedre ut enn denne. For meg er det fire ting som gjør utslaget. Det første er proporsjonene. Kanskje ikke smartest i forhold til innvendig plass, men bare se på den fra siden: Nesten rett frontparti, kort overheng, massivt panser og tyngde over hekken uten for langt overheng. Perfekt. Det andre er linjene. Legg merke til hvordan øvre vinduslinje slutter ned mot bakenden ala CLS Shooting Brake og hvordan de to linjene i siden brekker opp flaten akkurat passe diskrét. Det tredje er "stancen" - måten bilen sitter på hjulene og veien på. Lavt og bredt med herlige små skjermbreddere. Sist er det detaljene - den skarpe grillen, lykte-design, eksosintegrering og sånt. Stasjonsvogner kommer ikke bedre enn dette.
Under skallet snakker vi tradisjonell Mercedes-oppskrift. Langsmontert motor med bakhjulsdrift. Eller som i dette tilfellet med high-tec firehjulsdriften 4Matic. Hjulopphenget er avansert i begge ender. Her er det ikke enkle MacPherson fjærben foran, men multilink. Bak benyttes Mercedes' tradisjonelle fem-link oppheng. Mange av delene i opphenget er i aluminium for å minimere ufjæret vekt, og det er tilpasset tre ulike demperløsninger: Konvensjonelle dempere med stålfjærer, adaptive dempere og som på testbilen - Airmatic luftfjæring. Ikke mange snarveiene her akkurat.
C200 har en 2-liters turbofirer på 184 hk og 7-trinns converterautomat. Ellers er motorutvalget helt enormt og altfor bredt til å liste opp, men skal du ha firehjulstrekk, kan du i tillegg til denne velge på C400 med V6 på 333 hk, 220d med 163 hk og 250d med 204 hk.
Interiør
Milde himmel. Om du ikke har prøvesittet en C, anbefales det herved på det sterkeste. Den betegnes ofte som "junior-S" og det er ikke uten grunn. Design, teknologi og kvalitetsfølelse er av en klasse vi ikke er vant til i dette segmentet. Nye Audi A4 kan riktignok slå den på rent detaljarbeid og småting, men helhetlig står C knallsterkt.
Design står sentralt med spennende utforming av alt fra større flater og paneler til småting. Mercedes har klart å kombinere luksus og sportslighet på en helt spesiell måte. Fra førerplass begynner det med lange armelener i midten trukket i skinn. De går over i Comand-kontrollen med design andre bare kan drømme om. Så heller panelet oppover og avsluttes med de tre runde luftutslippene. Tilsvarende tydelig designtema med kraftige profiler i topp materialkvalitet, løper på kryss - fra den ene fordøren til den andre. Skjermen til infotainmentsystemet er det eneste avbruddet og deler meninger. Noen mener den burde vært integrert, jeg liker den slik den er. Dog gjør 8,4-tommers skjermen i Command Online-pakken seg bedre enn denne 7-tommeren. Bredt sort plastfelt rundt skjermen står ikke helt i stil med resten.
Brukervennligheten er generelt god. Som vanlig i Mercedes har du girvelgeren der andre har visker-spaken. Jeg elsker løsningen, den gjør vending på parkeringsplassen til en lek og frigjør samtidig midtkonsollen. Noen er skeptiske, men det er jeg sikker på skyldes at det er uvant.
Knappene i det gode rattet er forholdsvis enkle å lære, du styrer kjørecomputer med de til venstre og volum til høyre. Cruisekontrollen sitter på en liten spak bak rattet som er umulig å lese av instruksjoner på i fart, men som etter trening viser deg å være ganske optimal i bruk.
Infotainmentsystemet styres via kontroll-enheten mellom setene. Her kan du enten bruke det underliggende hjulet, eller touch-funksjonen på toppen. I starten er det enklest å bruke hjulet, men etterhvert merker jeg at berørings-enheten brukes stadig oftere - du kan for eksempel bare sveipe over den for å skifte radiokanal. Skjermen er tydelig, og menyene logisk lagt opp. Dette er lett å bruke. Og det er trafikksikkert fordi det ikke er nødvendig å feste blikket på skjermen både får å se hva du skal velge og sjekke at fingeren faktisk treffer der den skal på skjermen.
Lydanlegget fra Burmester er jeg spent på. Det ser jo så bra ut, og jeg er opptatt av lyd. Det viser seg å spille veldig fint, men uten å overvelde slik en Lexus kan med sitt Mark Levinson. Med 13 høyttalere og 9-kanals DSP forsterker med til sammen 590 watt, anbefales det på det sterkeste - tilleggsprisen er bare 9 900 kroner.
Skal det trekkes noe interiørt, blir det på plassen i baksetet. Det er komfortabelt å sitte der og plassen er akseptabel, men i motsetning til første rad, merker du her at dette tross alt er en rimelig kompakt bil. Bagasjerommet tar 490 liter - det er bra. C er på nivå med konkurrentene.
Komfort
Førersetet er lavt plassert slik at du føler at du sitter godt plassert nede i bilen. Jeg som liker å sitte lavt og med benene ganske rett forover finner sittestillingen helt optimal. Det ordet beskriver også setene godt. De fremstår som svært påkostede, har passe hard stopping og flott sidestøtte som ikke gnager inn i sidepartiene på en lettere forspist kropp. For meg er førerplassen i C-klasse noe av det beste jeg har testet - alt stemmer.
Airmatic sørger for imponerende fjæringskomfort. I comfort-modus er flyten på gode veier helt fantastisk. Det virker også som om Mercedes har forbedret systemet mot tidligere. Jeg synes en av svakhetene til luftfjæring generelt og Airmatic spesielt, har vært at skarpe ujevnheter ikke har blitt taklet spesielt imponerende - det har virket som om luftfjæringen ikke har hengt helt med. Riktignok kan fortsatt skarpe tverrgående skjøter i veidekket merkes mer enn i komfortabelt oppsatte biler med stålfjærer, men generelt sett synes jeg Airmatic fungerer eksepsjonelt godt i C-klasse. Her tas det aller meste opp før det når deg inne i bilen.
Legg til lavt støynivå, myke men presise giringer og raffinert og vibrasjonsfri gange fra bensinmotoren, og du har et komfortnivå de andre i klassen kan se langt etter.
Motoren er ikke momentsterk som en diesel slik at du får skikkelig trykk i ryggen når turboen kommer på lavt turtall. Men den er sterk nok, og blir stadig sprekere oppover i registeret. Jeg liker bensinmotorer og foretrekker denne typen effektkurve. Den har dessuten ganske sportslig og fin lyd når du drar på.
Kjøreegenskaper
Det er ikke så lett å teste ut en bils oppførsel på veien når det snør mer eller mindre konstant og alle veier er glatte. Vi får komme tilbake til kapittelet kjøreglede på bare veier ved en senere anledning. Samtidig er det naturligvis nyttig å få testet en firehjulstrekker som dette skikkelig under vanskelige forhold.
C-klasse med 4Matic viser seg raskt å være en god venn i snøværet. Fireshjulsdriften sørger for god stabilitet for eksempel ved skifte av felt på motorveien med snø mellom sporene. Styringen er fint vektet og passe direkte, men føles ikke spesielt kvikk. Det gir en stabil og trygg følelse, men samtidig litt tunghet i kjøreopplevelsen. Om det er positivt eller negativt, er individuelt.
Det er enkelt å merke når det slipper slik at man kan slappe av og la bilen hente seg inn igjen. Eventuelt gi på for å utnytte firehjulsdriften til å stabilisere bilen. Et kjempestort pluss tildeles for at den styrer kanonbra inn i svingene - fronten er tildelt mye grep. Samtidig, og takket være 4Matic, kommer bakenden passe mykt og fint ved gasspådrag og blir således med på å styre.
Antisladd og antispinn kan slås av. Det gjør det mulig å virkelig ha det moro i snøen i de tilfellene omgivelsene tillater det. Med alle systemer på, hentes tilløp til sladd eller understyring lynraskt inn. Jeg kunne imidlertid ønsket meg et "midt-i-mellom"-alternativ også. Om du for eksempel står på en sidevei og skal inn på hovedveien, ser en luke, gasser skikkelig på og dermed får tilløp til sladd, kutter systemene motorkraften raskt og venter i lengste laget med å gi den tilbake. Plutselig er du ute på hovedveien med biler som haler innpå bakfra, men uten at du får bilen til å dra på.
Alle de aktive sikkerhetssystemene er på plass og det er lett å merke at Mercedes har peiling på dette. C-klasse leser omgivelsene uvanlig godt, også i snøvær og vanskelige forhold. Systemene griper inn mykt og behagelig, men samtidig bestemt. Filholderen, som styrer bilen inn i filen igjen dersom du glemmer deg, er nesten litt i overkant oppmerksom. I de fleste biler med denne funksjonen styrer ikke bilen inn i filen før du nærmer deg den hvite eller gule stripa. C-klasse later imidlertid til å vite hva som er midten av filen også, og holder du deg ikke der, styrer den inn for deg med en gang. Jeg foretrakk å slå av den automatiske styringen, men var veldig fornøyd med at rattet begynte å riste når sidelinjene nærmet seg - en fin detalj.
Med Airmatic følger også muligheter man kan dra nytte av om vinteren. Ved siden av å kunne velge mellom Sport, Comfort, Eco og slike ting, finnes en egen knapp som hever bilen. Veldig fint når man kjører i snø.
Å teste en bil som dette i dyp snø eller offroad er helt uaktuelt, men ved stopp og igangsetting i bratt bakke, viser firehjulsdriften seg å reagere lynraskt. Så lenge du har bakkeklaring, er fremkommeligheten med C200 4Matic meget god.
Konklusjon
Den ser fantastisk ut, kjører bra, har fin motor, glimrende firehjulsdrift og er stor og praktisk nok for de fleste. Så langt ligger C-klassen godt an mot konkurrentene. Legger vi til interiøret, reiser den imidlertid fra. Kombinasjonen design og kvalitetsfølelse gir luksusvibber og velvære på et nivå de andre ikke kommer opp på. I C-klasse er for første gang så mange av kvalitetene fra klassen over tatt med ned i premium D-segmentet at du ikke trenger å savne noe.
Vi må komme tilbake til en skikkelig test på tørt føre før vi tør å si så mye om hvordan den hevder seg mot kjøremestere som 3-serie og XE. Å slå dem på den biten skal mye til, og kanskje er det heller ikke poenget. Dessuten er har nye Audi A4 allroundegenskaper på høyt nivå - vi skal teste den snart.
Denne gangen har jeg også lyst til å komme med en personlig betraktning. Jeg kjører veldig mange flotte biler i løpet av et år, og skryter av de aller fleste av dem enten de er billige eller dyre - alle biler er jo bra i dag. Samtidig er det overraskende sjeldent at jeg faktisk kunne tenkt meg å eie en av testbilene selv. C200 4Matic er unntaket - den står herved på lista som skal vurderes ved neste bilkjøp.
Priser og utstyr
Mercedes C200 4Matic starter på 519 400 kroner. Da får du en akseptabelt utstyrt bil. Likevel er det en utfordring at det finnes fryktelig mye tilleggsutstyr du gjerne også skulle hatt med. Det blir kostbart, for som vanlig blant premiumbiler, kan du ikke legge på 50-70 000 kroner og dermed sitte med et fullutstyrt bil. Testbilen har mer tilleggsutstyr enn nødvendig, men likevel ikke alt det er mulig å få. Den koster 795 000 kroner.
Data
Motor, R4 bensin turbo, 1991 ccm. 184 hk v/5500 o/min og 300 Nm v/1200-4000 o/min. 0-100 km/t på 7,8 sek. og toppfart 227 km/t. Forbruk blandet kjøring, 0,62 l/mil, utslipp 143 g/km. Egenvekt uten fører 1505kg, tilhengervekt 1800kg. Lengde 4702 mm, bredde 1810 mm, høyde 1457 mm. Bagasjerom 490 liter, 1510 med nedlagt baksete.
0 Response to "Test: Mercedes-Benz C200T 4Matic"
Post a Comment