Test: Hyundai Grand Santa Fe varebil
Tekst og foto: David K Andersen
Lei av kassebilen eller pickupen? Eller trenger du kanskje ikke mer enn to seter i bilen din? Før var utvalget stort, og mulighetene til å sikre seg en flott bil med grønne skilt og reduserte avgifter gode. Men så kom avgiftskassa, og nå er det ikke en gang tillatt å sette inn bakseter og omregistrere etter 10 år. Dermed har også utvalget av varebiler som egentlig ikke er varebiler, skrumpet inn. Nye Hyundai Grand Santa Fe er imidlertid stor nok, og kan tilby luksus til fornuftig pris - med grønne skilt. Vi har sjekket den ut!
Hva er dette?
Utvalget av biler du kan få med grønne skilt som egentlig ikke er konstruert som varebiler, er ikke stort for tiden. Du har Toyota Land Cruiser og Mitsubishi Pajero, og det er vel stort sett det. Hyundai Grand Santa Fe befinner seg i noenlunde samme prisområde som disse, men er strengt tatt ikke helt samme type bil.
Mens de to japanerne er røffe i kantene, har seriøse offroadegenskaper og generelt kan betraktes som en krysning mellom arbeidsmaskin og luksus-SUV, er Grand Santa Fe av den mer moderne sorten crossover/SUV med utgangspunkt i storbilen Sonata (som ikke lenger selges i Norge). I praksis betyr det litt mindre arbeidshest og litt mer personbilaktige egenskaper.
Design og teknikk
Siden introduksjonen i 2001, har Santa Fe vært en gedigen suksess for Hyundai verden over. Dette er tredje generasjon, presentert i 2012. Som testbilens navn antyder, får du både kort og lang versjon, naturligvis bare sistnevnte som varebil. Med lengde på drøyt 4,9 meter, snakker vi stor bil. Den er eksempelvis 10 cm lenger enn Mercedes ML (nå GLE). Så har den også tre seterader registrert som personbil.
Det tekniske oppsettet er helt normalt med selvbærende karosseri, tverrstilt motor, MacPherson fjærben foran og multilink bakstilling. Ved normal kjøring er den forhjulsdreven, men et datastyrt firehjulsdriftssystem følger hele tiden med på hvor behovet for kraft ligger, og sender den dit det er bruk for den. Motoren er en 2,2-liters firer på 197 hk og 421 Nm, og er koblet sammen med en 6-trinns vanlig converterautomat.
Utseendet er definitivt noe man legger merke til. Santa Fe har ikke alltid vært fotomodellmateriale, men det har endret seg nå.
Den store grillen er umulig å unngå og gjør seg meget godt med sine fire brede krom-ribber. Moderne lykter rammer den inn og kompletterer fronten. Ansiktet er tydelig i slekt med siste generasjon Hyundai-familie, og jeg synes de har truffet meget godt denne gangen.
Grand Santa Fes utseende fremkaller i det hele svært mange positive kommentarer. Ikke vanskelig å være enig i det. Såpass god jobb har designerne gjort, at massevis av ekstra karosseriprofiler og detaljer ikke er nødvendig: Designet er enkelt, rent og dynamisk. Det levner samtidig ingen tvil om hvilket bilmerke den kommer fra - den estetiske jobben er dermed godt gjennomført.
Interiør
På innsiden er det ganske mye design, om du skjønner hva jeg mener - mange tydelige profiler og linjer. Men de binner sammen de ulike elementene på en fin måte. At du sitter i en Hyundai er det i alle fall ingen tvil om.
Det er utstrakt bruk av soft-touchmaterialer og alt virker godt sammenskrudd og fritt for skrangel. Premiumfølelsen innfinner seg ikke helt, men med alt utstyr og fint design, føles det moderne og luksuriøst.
Interiørets sterkeste kort er uten tvil brukervennligheten. Det "enkle", slik som brytere, knapper, hendler og hjul for styring av alt fra blinklys og vinduspussere til klima og kjørecomputer, sitter der det skal, har fin følelse og gjør jobben etter boka.
Det mindre enkle, altså styringen av infotainmentsystemet, er også omgjort til enkelt. Her forstår du i motsetning til hos en del konkurrenter alt sammen med en gang - veldig bra. På minussiden, kunne godt skjermen hatt en mer påkostet og eksklusiv fremtoning. Det er ikke noe galt med lesbarhet eller touchfunksjoner, den bare føles ikke helt som siste skrik.
At Hyundai har tenkt nøye gjennom praktiske detaljer som strømuttak, koppholdere og smårom til å legge fra seg diverse ting i, er superviktig i denne typen bil. For eksempel har koppholderne fjærbelastede-støtter slik at brusflaska faktisk står oppreist og stødig ikke skrangler rundt og velter slik den irriterende nok gjør i minst halvparten av alle nye biler. Mange slike smådetaljer utgjør til sammen veldig mye for den daglige trivselen.
Plass og praktisk bruk
Plassforholdene i forsetene er varebilens evige problem. I vanlige kassebiler begrenses automatisk førerplassen av hensynet til størst mulig varerom. I ombygde varebiler som dette, er som regel problemet at avgiftskassa som skal ha plass i varerommet, skyver skilleveggen langt frem.
Grand Santa Fe er heldigvis så stor at plassen i forsetene ikke er problematisk liten. Er du lang, må du nok leve med å anta en noe rak sittestilling, men det føles ikke ukomfortabelt trangt. Selv er jeg 1,75 og liker å sitte lavt og skrått. Et par - tre cm mer plass hadde ikke skadet, men jeg klager bare litt på dette fordi jeg vanligvis pleier å sitte med ganske skrått ryggstø.
Varerommet på sin side, er overraskende stort. Designerne har gjort en god jobb med utsiden, for du forventer liksom ikke et så voldsomt bagasjerom da dørene åpnes. Med nesten 2 meters lengde og drøyt 1,1 meter mellom hjulbuene, har du 1842 liter tilgjengelig. Med stor elektrisk bakluke og lange bakdører med god åpningsvinkel, kan du gjøre alt fra å frakte store ting eller mange esker til å installere reoler og verkstedinnredning.
Motor, gir og ytelser
Grand Santa Fe veier nesten to tonn. I tillegg er det rimelig å anta at tilhengervekten på det samme vil bli hyppig utbyttet i en bil som denne. Krefter under panseret er dermed nødvendig.
2,2-literen på 197 hk byr på bra dreiemoment, 421 Nm leveres mellom 1800 og 2500 o/min. Resultatet er 0-100 km/t på 10,1 sekunder, altså fartsressurser som passer biltypen utmerket.
I praksis virker den minst like sprek som tallene antyder. Forbikjøringer eller pådrag i tunge bakker koster ikke Santa Fe mye. Her føler du at du har mer enn nok krefter - også et plusspoeng i forhold til luksusfølelsen og komfort.
Dieselmotoren er ikke av de mest stillegående på tomgang eller ved pådrag i lavehastigheter, men vel oppe i fart er den stille og vibrasjonsfri.
Girkassen gjør fint lite ut av seg. I denne bilen er det ment som en god ting. Den girer da den skal, og det skjer mykt og effektivt.
Veiegenskaper og komfort
Med avansert hjuloppheng og relativt lav profil på karosseriet ligger det an til mer personbilaktige kjøreegenskaper enn noen av de andre stor-SUVene. Og sammenlikner du eksempelvis med Toyota Land Cruiser, stemmer det godt i praksis også. Mens Toyotaen oppleves som noe stort og tungt, er Santa Fe tilnærmet lik en kompakt-SUV eller stor stasjonsvogn i oppførselen. Sammenliningen er for øvrig ikke ment negativt fot Toyotaens del, som flyter imponerende fram på alt slags underlag, men sier noe om hvor ulike de to er.
Nå betyr ikke det at du får kjøreegenskaper som i en i40, eller nye Tucson for den delen, men følelsen er liknende. Den er lettkjørt og du har fin kontroll. Chassiset generer bra veigrep og firehjulsdriften er selvfølgelig kjekk å ha i bakhånd da forholdene blir vanskelige. Jeg synes ikke den utmerker seg spesielt hverken på kjøreegenskaper eller fjæringskomfort, men er et greit kompromiss hvor komfort naturlig nok er hovedprioritet.
Nå er fjæringskomfort bare en liten del av den totale komfortrunden, og i det du regner sammen lavt støynivå, brukervennlighet, seter, lettkjørthet og alt det der, scorer Santa Fe høyt. Spesielt om du skulle sammenlikne med varebiler generelt. I den sammenhengen er den helt rå, og på en helt annen planet enn en kassebil.
Konklusjon
Bortsett fra designet, som jeg synes virkelig er en fulltreffer for Santa Fe, synes jeg ikke den utmerker seg voldsomt på enkeltområder. Derimot er totalpakken desto mer attraktiv fordi den heller ikke gjør noe spesielt dårlig.
Etter en uke med bilen, er utvilsomt det beste med den at den er så innmari enkel å leve med. Med tanke på størrelsen er den nesten latterlig lettkjørt og føles mye mindre enn yttermålene antyder. Du har god sikt ut, og den er lett å gå ut og inn av. Brukervennligheten er meget god enten du skal trykke deg fram i infotainmentsystemet eller laste noe inn i varerommet. Og så er totalkomforten, spesielt i sammenligning med andre varebiler, sørdeles høy.
Med tanke på at du ender opp med minst samme pris om du skal spekke en av de tyske kassebilene med samme motor og utstyr, og at Santa Fe faktisk har et skikkelig romslig varerom, ville i alle fall ikke jeg lurt lenge på hvilken jeg ville valgt om jeg ikke absolutt hadde behov for alle kubikkene kassebilene tilbyr.
Hyundai Grand Santa Fe varebil kommer ferdig toppustyrt til kr. 524 950,-
 |
| Foto: David K Andersen |
Hva er dette?
Utvalget av biler du kan få med grønne skilt som egentlig ikke er konstruert som varebiler, er ikke stort for tiden. Du har Toyota Land Cruiser og Mitsubishi Pajero, og det er vel stort sett det. Hyundai Grand Santa Fe befinner seg i noenlunde samme prisområde som disse, men er strengt tatt ikke helt samme type bil.
Mens de to japanerne er røffe i kantene, har seriøse offroadegenskaper og generelt kan betraktes som en krysning mellom arbeidsmaskin og luksus-SUV, er Grand Santa Fe av den mer moderne sorten crossover/SUV med utgangspunkt i storbilen Sonata (som ikke lenger selges i Norge). I praksis betyr det litt mindre arbeidshest og litt mer personbilaktige egenskaper.
 |
| Foto: David K Andersen |
Siden introduksjonen i 2001, har Santa Fe vært en gedigen suksess for Hyundai verden over. Dette er tredje generasjon, presentert i 2012. Som testbilens navn antyder, får du både kort og lang versjon, naturligvis bare sistnevnte som varebil. Med lengde på drøyt 4,9 meter, snakker vi stor bil. Den er eksempelvis 10 cm lenger enn Mercedes ML (nå GLE). Så har den også tre seterader registrert som personbil.
Det tekniske oppsettet er helt normalt med selvbærende karosseri, tverrstilt motor, MacPherson fjærben foran og multilink bakstilling. Ved normal kjøring er den forhjulsdreven, men et datastyrt firehjulsdriftssystem følger hele tiden med på hvor behovet for kraft ligger, og sender den dit det er bruk for den. Motoren er en 2,2-liters firer på 197 hk og 421 Nm, og er koblet sammen med en 6-trinns vanlig converterautomat.
Utseendet er definitivt noe man legger merke til. Santa Fe har ikke alltid vært fotomodellmateriale, men det har endret seg nå.
 |
| Foto: David K Andersen |
Grand Santa Fes utseende fremkaller i det hele svært mange positive kommentarer. Ikke vanskelig å være enig i det. Såpass god jobb har designerne gjort, at massevis av ekstra karosseriprofiler og detaljer ikke er nødvendig: Designet er enkelt, rent og dynamisk. Det levner samtidig ingen tvil om hvilket bilmerke den kommer fra - den estetiske jobben er dermed godt gjennomført.
 |
| Foto: David K Andersen |
På innsiden er det ganske mye design, om du skjønner hva jeg mener - mange tydelige profiler og linjer. Men de binner sammen de ulike elementene på en fin måte. At du sitter i en Hyundai er det i alle fall ingen tvil om.
Det er utstrakt bruk av soft-touchmaterialer og alt virker godt sammenskrudd og fritt for skrangel. Premiumfølelsen innfinner seg ikke helt, men med alt utstyr og fint design, føles det moderne og luksuriøst.
Interiørets sterkeste kort er uten tvil brukervennligheten. Det "enkle", slik som brytere, knapper, hendler og hjul for styring av alt fra blinklys og vinduspussere til klima og kjørecomputer, sitter der det skal, har fin følelse og gjør jobben etter boka.
Det mindre enkle, altså styringen av infotainmentsystemet, er også omgjort til enkelt. Her forstår du i motsetning til hos en del konkurrenter alt sammen med en gang - veldig bra. På minussiden, kunne godt skjermen hatt en mer påkostet og eksklusiv fremtoning. Det er ikke noe galt med lesbarhet eller touchfunksjoner, den bare føles ikke helt som siste skrik.
At Hyundai har tenkt nøye gjennom praktiske detaljer som strømuttak, koppholdere og smårom til å legge fra seg diverse ting i, er superviktig i denne typen bil. For eksempel har koppholderne fjærbelastede-støtter slik at brusflaska faktisk står oppreist og stødig ikke skrangler rundt og velter slik den irriterende nok gjør i minst halvparten av alle nye biler. Mange slike smådetaljer utgjør til sammen veldig mye for den daglige trivselen.
Plass og praktisk bruk
Plassforholdene i forsetene er varebilens evige problem. I vanlige kassebiler begrenses automatisk førerplassen av hensynet til størst mulig varerom. I ombygde varebiler som dette, er som regel problemet at avgiftskassa som skal ha plass i varerommet, skyver skilleveggen langt frem.
Grand Santa Fe er heldigvis så stor at plassen i forsetene ikke er problematisk liten. Er du lang, må du nok leve med å anta en noe rak sittestilling, men det føles ikke ukomfortabelt trangt. Selv er jeg 1,75 og liker å sitte lavt og skrått. Et par - tre cm mer plass hadde ikke skadet, men jeg klager bare litt på dette fordi jeg vanligvis pleier å sitte med ganske skrått ryggstø.
Varerommet på sin side, er overraskende stort. Designerne har gjort en god jobb med utsiden, for du forventer liksom ikke et så voldsomt bagasjerom da dørene åpnes. Med nesten 2 meters lengde og drøyt 1,1 meter mellom hjulbuene, har du 1842 liter tilgjengelig. Med stor elektrisk bakluke og lange bakdører med god åpningsvinkel, kan du gjøre alt fra å frakte store ting eller mange esker til å installere reoler og verkstedinnredning.
Motor, gir og ytelser
Grand Santa Fe veier nesten to tonn. I tillegg er det rimelig å anta at tilhengervekten på det samme vil bli hyppig utbyttet i en bil som denne. Krefter under panseret er dermed nødvendig.
2,2-literen på 197 hk byr på bra dreiemoment, 421 Nm leveres mellom 1800 og 2500 o/min. Resultatet er 0-100 km/t på 10,1 sekunder, altså fartsressurser som passer biltypen utmerket.
I praksis virker den minst like sprek som tallene antyder. Forbikjøringer eller pådrag i tunge bakker koster ikke Santa Fe mye. Her føler du at du har mer enn nok krefter - også et plusspoeng i forhold til luksusfølelsen og komfort.
Dieselmotoren er ikke av de mest stillegående på tomgang eller ved pådrag i lavehastigheter, men vel oppe i fart er den stille og vibrasjonsfri.
Girkassen gjør fint lite ut av seg. I denne bilen er det ment som en god ting. Den girer da den skal, og det skjer mykt og effektivt.
Veiegenskaper og komfort
Med avansert hjuloppheng og relativt lav profil på karosseriet ligger det an til mer personbilaktige kjøreegenskaper enn noen av de andre stor-SUVene. Og sammenlikner du eksempelvis med Toyota Land Cruiser, stemmer det godt i praksis også. Mens Toyotaen oppleves som noe stort og tungt, er Santa Fe tilnærmet lik en kompakt-SUV eller stor stasjonsvogn i oppførselen. Sammenliningen er for øvrig ikke ment negativt fot Toyotaens del, som flyter imponerende fram på alt slags underlag, men sier noe om hvor ulike de to er.
Nå betyr ikke det at du får kjøreegenskaper som i en i40, eller nye Tucson for den delen, men følelsen er liknende. Den er lettkjørt og du har fin kontroll. Chassiset generer bra veigrep og firehjulsdriften er selvfølgelig kjekk å ha i bakhånd da forholdene blir vanskelige. Jeg synes ikke den utmerker seg spesielt hverken på kjøreegenskaper eller fjæringskomfort, men er et greit kompromiss hvor komfort naturlig nok er hovedprioritet.
Nå er fjæringskomfort bare en liten del av den totale komfortrunden, og i det du regner sammen lavt støynivå, brukervennlighet, seter, lettkjørthet og alt det der, scorer Santa Fe høyt. Spesielt om du skulle sammenlikne med varebiler generelt. I den sammenhengen er den helt rå, og på en helt annen planet enn en kassebil.
Konklusjon
Bortsett fra designet, som jeg synes virkelig er en fulltreffer for Santa Fe, synes jeg ikke den utmerker seg voldsomt på enkeltområder. Derimot er totalpakken desto mer attraktiv fordi den heller ikke gjør noe spesielt dårlig.
Etter en uke med bilen, er utvilsomt det beste med den at den er så innmari enkel å leve med. Med tanke på størrelsen er den nesten latterlig lettkjørt og føles mye mindre enn yttermålene antyder. Du har god sikt ut, og den er lett å gå ut og inn av. Brukervennligheten er meget god enten du skal trykke deg fram i infotainmentsystemet eller laste noe inn i varerommet. Og så er totalkomforten, spesielt i sammenligning med andre varebiler, sørdeles høy.
Med tanke på at du ender opp med minst samme pris om du skal spekke en av de tyske kassebilene med samme motor og utstyr, og at Santa Fe faktisk har et skikkelig romslig varerom, ville i alle fall ikke jeg lurt lenge på hvilken jeg ville valgt om jeg ikke absolutt hadde behov for alle kubikkene kassebilene tilbyr.
Hyundai Grand Santa Fe varebil kommer ferdig toppustyrt til kr. 524 950,-
0 Response to "Test: Hyundai Grand Santa Fe varebil"
Post a Comment