Michelin - Hvorfor best ikke er godt nok
Av David K Andersen
Min Michelin-historie starter på Rådhusplassen i Oslo en junidag i 1948. Den norske Michelin-importøren Ragnar Sæther tar ofte sjøflyet sitt da han skal hjem til gården ved Hukusjøen i Solør i Hedmark. Denne fredags ettermiddagen skal imidlertid veien nordover langs Glomma forseres med bil, og min bestefar, som har vært på jobb i Oslo, benytter sjansen til å sitte på med vennen Ragnar hjem for helgen.
Det blir en uforglemmelig tur som den dag i dag gjerne fortelles om igjen med stort engasjement. Sæthers Citroën Traction Avant, på dette tidspunktet verdens mest moderne og nyskapende bil med forhjulstrekk, avansert hjuloppheng og aerodynamikk, presses til maksimum. De ca 15 milene med kjerreveier forseres på nøyaktig to timer. Samme strekning beregnes i dag å ta 1 time og 55 minutter... Det er bilen og dekkene fra Michelin som får æren. Mange nestenulykker, men ingen avkjøringer. Ingen punkteringer. Det var nok litt av en tur!
Spol 65 år forover i tid, og jeg er spent på å komme til Frankrike for å besøke Michelin og lære mer om dekk. Det er ikke bare den gamle råkjører-historien som vekker ekstra interesse. Vi som holder på med motorsport på fritiden, er evig engasjert i dekk. Det diskuteres alltid i det lange og brede, og den som har de beste dekkene har ofte best sjanser til å stå øverst på pallen. Lidenskapen for bil og motorsport fyrer opp under forventningene. Jeg ser for meg rørende øyeblikk med slagord som "Decades of passion for motorsport" eller "True commitment through heritage", med flotte historier om motgang og suksess. I det hele tatt en lettere latinsk tilnærming med følelser og det hele.
Så feil kan man ta. Det er mye stolthet å finne i historien med patriotiske handlinger i krigstider og en ledende rolle i heving av levestandard for franske arbeidere. Likevel er det en ting som skiller seg ut enten vi ser på historien, snakker med ansatte og ledere, eller ser fremover. Michelin skal være best, og det skal skje gjennom innovasjon.
Nå vet vi at franskmenn er innovative. Se på bilindustrien. Mye av det vi tar for gitt i en ny bil i dag, kom først fra Citroën, Peugeot eller Renault. Det er ikke bare Traction Avant. Ta Citroën 2CV eller "Padda" DS med sin hydrauliske fjæring og servo-alt. Eller Renault 4CV, 4, 16, Espace og Scenic. Og hva med Peugeot 504 med komfort, dieselmotor og masse plass i stasjonsvognform allerede i 1970 og 205 som kanskje er den beste småbilen for sin tid noen gang. For ikke å snakke om GTI-legendene vi alle kjenner. Samtidig har den franske bilindustrien feilet i ny og ned. Det har vært for avansert, for komplisert, og stadig vekk skivebom. Spesielt i forhold til stahet i å holde på løsninger eller ideer som kanskje ikke var fullt så lure. Her blir jeg overrasket, for inntrykket fra Michelin er det samme da det kommer til innovasjon, men minus feilgrepene. Alt er så profesjonelt at det er vanskelig å tenke seg at det samme landet brakte oss Renault Laguna.
Nøkkelordet i innovasjonsprosessen har alltid vært mobilitet. Derav kart, veiguider, restaurantguider, veiskiltproduksjon og mye mer. Men det er selvfølgelig dekk det meste dreier seg om. Man fant riktignok hverken opp dekket i seg selv, vulkanisering eller dekk med luft. Derimot var det første store gjennombruddet et dekk og felgsystem som gjorde det mulig å ta av og lappe et dekk på bare 15 minutter. Så kom bildekk med luft, bilhjul som ser ut som bilhjul og ikke er 1 meter høye kjerrehjul med gummi på, tvillinghjulet (opprinnelig oppfunnet som en permanent reservehjulløsning ved punktering), lavtrykksdekk med lang levetid, dekkmønster med flere funksjoner (fremkommelighet, sving- og stoppeegenskaper), radialdekket og asymmetrisk dekkmønster. Puh, listen er lang, og vi hadde kanskje ikke vært helt der vi er i dag, hadde de ikke vært for disse to oppfinnsomme brødrene fra Clermont-Ferrand som for mer enn 100 år siden tok over en haltende familiebedrift og bestemte seg for å gjøre en forskjell.
Ofte faller store multinasjonale selskaper i en av to kategorier. Mange kopierer konkurrenter og klarer å selge produktene sine rimelig takket være små R&D-budsjetter og litt lavere kvalitet. Og så har du noen få som heller vil være best. Og det klarer du bare ikke uten å lede utviklingen, du må alltid ha fokus på neste skritt. Det er inntrykket mitt etter besøket hos Michelin, og det er kanskje mye skryt i denne artikkelen, men jeg er rett og slett imponert. Ikke over at de mener å lage de beste dekkene, det forventet jeg at de mente, og ofte har de sikkert rett, les en hvilken som helst dekktest. Nei, det er den totalt gjennomførte forpliktelsen til utvikling og innovasjon som gjør at min respekt er vunnet.
Min Michelin-historie starter på Rådhusplassen i Oslo en junidag i 1948. Den norske Michelin-importøren Ragnar Sæther tar ofte sjøflyet sitt da han skal hjem til gården ved Hukusjøen i Solør i Hedmark. Denne fredags ettermiddagen skal imidlertid veien nordover langs Glomma forseres med bil, og min bestefar, som har vært på jobb i Oslo, benytter sjansen til å sitte på med vennen Ragnar hjem for helgen.
Det blir en uforglemmelig tur som den dag i dag gjerne fortelles om igjen med stort engasjement. Sæthers Citroën Traction Avant, på dette tidspunktet verdens mest moderne og nyskapende bil med forhjulstrekk, avansert hjuloppheng og aerodynamikk, presses til maksimum. De ca 15 milene med kjerreveier forseres på nøyaktig to timer. Samme strekning beregnes i dag å ta 1 time og 55 minutter... Det er bilen og dekkene fra Michelin som får æren. Mange nestenulykker, men ingen avkjøringer. Ingen punkteringer. Det var nok litt av en tur!
 |
| Citroën Traction Avant er på mange måter den første bilen bygget på samme måte som dagens biler. Den har forhjulstrekk, selvbærende karosseri, er lav og har avansert hjuloppheng fremfor stive akslinger. Bilen var så dyr å utvikle at Citroën gikk konkurs, hvorpå Michelin overtok selskapet og bygget det videre til suksess. Bilen på bildet ble brukt til testing av dekk, og befinner seg på Michelin-museet i Clermont-Ferrand. |
Spol 65 år forover i tid, og jeg er spent på å komme til Frankrike for å besøke Michelin og lære mer om dekk. Det er ikke bare den gamle råkjører-historien som vekker ekstra interesse. Vi som holder på med motorsport på fritiden, er evig engasjert i dekk. Det diskuteres alltid i det lange og brede, og den som har de beste dekkene har ofte best sjanser til å stå øverst på pallen. Lidenskapen for bil og motorsport fyrer opp under forventningene. Jeg ser for meg rørende øyeblikk med slagord som "Decades of passion for motorsport" eller "True commitment through heritage", med flotte historier om motgang og suksess. I det hele tatt en lettere latinsk tilnærming med følelser og det hele.
Så feil kan man ta. Det er mye stolthet å finne i historien med patriotiske handlinger i krigstider og en ledende rolle i heving av levestandard for franske arbeidere. Likevel er det en ting som skiller seg ut enten vi ser på historien, snakker med ansatte og ledere, eller ser fremover. Michelin skal være best, og det skal skje gjennom innovasjon.
Nå vet vi at franskmenn er innovative. Se på bilindustrien. Mye av det vi tar for gitt i en ny bil i dag, kom først fra Citroën, Peugeot eller Renault. Det er ikke bare Traction Avant. Ta Citroën 2CV eller "Padda" DS med sin hydrauliske fjæring og servo-alt. Eller Renault 4CV, 4, 16, Espace og Scenic. Og hva med Peugeot 504 med komfort, dieselmotor og masse plass i stasjonsvognform allerede i 1970 og 205 som kanskje er den beste småbilen for sin tid noen gang. For ikke å snakke om GTI-legendene vi alle kjenner. Samtidig har den franske bilindustrien feilet i ny og ned. Det har vært for avansert, for komplisert, og stadig vekk skivebom. Spesielt i forhold til stahet i å holde på løsninger eller ideer som kanskje ikke var fullt så lure. Her blir jeg overrasket, for inntrykket fra Michelin er det samme da det kommer til innovasjon, men minus feilgrepene. Alt er så profesjonelt at det er vanskelig å tenke seg at det samme landet brakte oss Renault Laguna.
 |
| Veikartet, Citroën 2CV, veiskilt. Det har ikke skortet på oppfinnervirksomheten. |
Nøkkelordet i innovasjonsprosessen har alltid vært mobilitet. Derav kart, veiguider, restaurantguider, veiskiltproduksjon og mye mer. Men det er selvfølgelig dekk det meste dreier seg om. Man fant riktignok hverken opp dekket i seg selv, vulkanisering eller dekk med luft. Derimot var det første store gjennombruddet et dekk og felgsystem som gjorde det mulig å ta av og lappe et dekk på bare 15 minutter. Så kom bildekk med luft, bilhjul som ser ut som bilhjul og ikke er 1 meter høye kjerrehjul med gummi på, tvillinghjulet (opprinnelig oppfunnet som en permanent reservehjulløsning ved punktering), lavtrykksdekk med lang levetid, dekkmønster med flere funksjoner (fremkommelighet, sving- og stoppeegenskaper), radialdekket og asymmetrisk dekkmønster. Puh, listen er lang, og vi hadde kanskje ikke vært helt der vi er i dag, hadde de ikke vært for disse to oppfinnsomme brødrene fra Clermont-Ferrand som for mer enn 100 år siden tok over en haltende familiebedrift og bestemte seg for å gjøre en forskjell.
 |
| Jobben som subjektiv testfører hvor mye av tiden går med til å kjøre runde på runde så fort man bare klarer må være kjedelig.... Flaks at omgivelsene er fine! |
Ofte faller store multinasjonale selskaper i en av to kategorier. Mange kopierer konkurrenter og klarer å selge produktene sine rimelig takket være små R&D-budsjetter og litt lavere kvalitet. Og så har du noen få som heller vil være best. Og det klarer du bare ikke uten å lede utviklingen, du må alltid ha fokus på neste skritt. Det er inntrykket mitt etter besøket hos Michelin, og det er kanskje mye skryt i denne artikkelen, men jeg er rett og slett imponert. Ikke over at de mener å lage de beste dekkene, det forventet jeg at de mente, og ofte har de sikkert rett, les en hvilken som helst dekktest. Nei, det er den totalt gjennomførte forpliktelsen til utvikling og innovasjon som gjør at min respekt er vunnet.
0 Response to "Michelin - Hvorfor best ikke er godt nok"
Post a Comment