Test: Honda Civic 1.0

Tekst og foto: David K Andersen


Aldri har Honda brukt mer penger på å utvikle en ny bil. Resultatet burde være oppsiktsvekkende.

Det var med blanke ark Honda startet utviklingsarbeidet med nye Civic. Uvanlig, som regel henger plattform, hjuloppheng, motorer eller noe annet med fra utgående generasjon, eller er en videreutvikling, men her er altså alt nytt. Arbeidet har tatt 7 år.

Hele konseptet bak modellen endret. Utgående generasjons spesielle, og strengt tatt temmelig smarte løsning med bensintanken plassert under forsetene utgår. Det betyr at "Magic Seats", hvor bakseteputen kunne vippes opp og frigjøre lasteplass godt egnet for transport av høye gjenstander, utgår.


Honda sier den største fordelen er at forsetene kan senkes mye lavere enn tidligere, jeg skal komme tilbake til det etter at vi har snakket ferdig om plassen.

Plass
For bortfallet av det smarte baksetet betyr ikke at Civic har blitt en mindre romslig bil, snarere tvert i mot. Den har vokst mye på lengden, og med totallengde på 4,5 meter, er den nesten 25 cm lenger enn klasse-kamerat Golf.


Det betyr at om du befinner deg i baksetet, har du skikkelig god plass. Du sitter dessuten komfortabelt. Å kunne frakte fire voksne på denne måten i en kompaktbil, er ikke dagligdags.

Med 478 liters bagasjerom, plasserer Civic seg mellom 5-dørs kombiene til konkurrentene og stasjonsvognene. Med andre ord kan du faktisk klare deg uten stasjonsvogn, om dette holder. Den gode plassen bak forsetene gjør det faktum av Civic ikke kommer i stasjonsvogn-utgave temmelig lett å leve med, og for familier på utkikk etter en kombi som ikke bare kan brukes til matpakkebil, finnes ikke bedre alternativ.


Førerplass
Når vi først er på innsiden: Fordi førersetet nå er plassert 3,5 cm lavere, og kan senkes til et bunn-nivå konkurrentene ikke matcher, finner jeg perfekt kjørestilling. Du kan selvfølgelig sitte høyt oppe om du vil, men jeg foretrekker den laveste posisjonen. Det gir bedre kjørefølelse og mer avslappet sittestilling.

Rattet kan du dra med deg nok til at du slipper å strekke deg etter det, i alle fall så lenge du ikke er superlang og må ha setet veldig langt bak.

Setene i seg selv oppleves som gjennomsnittlige, de finner en passe kombinasjon av støtte for å holde deg på plass i svingene, og åpenhet for å gi komfort over tid. Stoppingen er fin, og det er vanskelig å finne noe å klage på, men samtidig er det en stubb igjen til eksempelvis Opels AGR-seter.


Dashbordet har typisk moderne japansk fremtoning, det er nokså mye som skjer designmessig. Men det funker fint og gir den lille tech-vibben jeg tror Honda ønsker vi skal ha.

Instrumentene er mer eller mindre heldigitale, temperatur- og tankmåler er analoge, men selve innholdet består av en lyseblå krystall-aktig masse. Litt kult. Hovedinstrumentet med turteller og speedometer er digitalt og lett å lese av. I midten av det finner du kjørecomputeren som er enklere i bruk enn på tidligere Honda-modeller.

Infotainmentsystemet er også nytt, og mye bedre enn før. Like bra som de beste er det ikke, men ikke langt unna, det eneste du kommer til å savne er volumhjul. Apple Carplay er på plass, og alt er enkelt og greit å bruke.


Kvalitetsfølelsen har hoppet opp et par hakk, den gamle modellen hadde i overkant mye plast. Plast finnes det fortsatt mye av, men de lite påkostede delene av den er godt nok skjult. Som alltid i Honda, føles naturligvis alt sammen svært godt skrudd sammen og bygget for å vare.

De smarte detaljene er i stor grad på plass. Ved siden av romslige lommer i dørene og fin plass til mobilen foran girspaken, har Civic en særdeles smart midtkonsoll som både er fleksibel og har plass til utrolig mye.

Totalt er det den nye og betydelig mer fleksible kjørestillingen som drar lasset for min del inne i Civic, men alle andre punkter er grundig oppdatert. I tillegg til moderne utstyr, gir nye Civic et betydelig mer modent inntrykk enn den gamle.


På veien
Lavere sittestilling og omplassering av drivstofftanken er med på å gi Civic både bedre balanse og lavere tyngdepunkt. Karosseriet på sin side, er 52 prosent stivere enn før, og det er lettere. Også hjulopphenget sparer vekt (8 kg), tross innføring av multilink uavhengig hjuloppheng bak.

Det meste ligger dermed til rette for en bedre kjøreopplevelse, og det er akkurat det du får. Nærmere bestemt en av de absolutt beste i klassen.

På veien oppleves Civic utvilsomt som en mer voksen bil, både sammenlignet med utgående modell, og konkurrenter. På grunn av betydelig størrelse, bortfaller noe av lekenheten biler av denne typen tidvis kan ha, men her kompenseres det med kompetent chassis som gjerne tar svingene i høy hastighet. Civic føles presis, og den gir fine tilbakemeldinger om veigrep og innvirkningen G-kreftene har på det. Også kjent som god kjørefølelse.


Selv om den er involverende og kompetent å kjøre hardt med på svingete veier, beholdes god fjæringskomfort uansett underlag. Som i alt annet, oppleves Civic også her som mer voksen. Inntrykket bekreftes av god demping av vindstøy, og reduseres bare noe av at dekkstøy på grovt underlag i for stor grad trenger gjennom.

Størrelsen, og begrenset sikt bakover, reduserer lettkjørtheten noe, men Civic er fortsatt en enkel bil å håndtere.

1-liter
Under panseret befinner en helt ny 1-liters tresylindret motor seg, den har 129 hestekrefter. Honda har rykte på seg for å ta motorer minst like seriøst som andre, så forventningene er store. De innfris også, blant annet ved hjelp av hele 200 Nm i dreiemoment. Tross bilens ikke ubetydelige størrelse, holder motoren svært godt og du føler aldri den er for liten.


Forbruket er særdeles imponerende, Honda er definitivt det merket som jevnt over kommer nærmest oppgitt forbruk i henhold til NEDC-syklusen, og den linjen holdes i høyeste grad med nye Civic. Oppgitt tall for blandet kjøring er 0,51 liter pr mil. Jeg lå i testperioden på 0,55 - 0,57.

Den manuelle girkassen er som vanlig en glede å bruke, men du får den med en nokså bra trinnløs automat om du av en eller annen grunn måtte ha et ønske om å unngå kjøregleden et manuelt gir som dette gir.

Drivlinjens eneste minus er at turbomotoren, naturlig nok effektuttaket tatt i betraktning, trenger masse ladetrykk for å levere. Ved aktiv kjøring tar det i lengste laget før dette er på plass, den noe sene gassresponsen, spesielt ved lavere turtall, tar i prosessen vekk noe av presisjonen ved kjøreopplevelsen.


I vanlig kjøring er imidlertid ikke dette et tema. Honda er en av produsentene som lykkes best med å skjule lavt sylindervolum.

For den som måtte ønske det lille ekstra, finnes en ny firesylindret 1,5-liter på 182 hestekrefter. Den gir forresten ikke bare litt ekstra, men temmelig mye.

Konklusjon
Honda gjør med Civic, litt av det samme som Skoda gjør med Octavia: Bilen vokser seg halvveis ut av kompaktklassen. Ulempene er få og fordelene mange. Kan du klare deg uten stasjonsvogn, er nye Civic et fullgodt alternativ som familiebil, med massevis av plass i både baksete og bagasje. Mest gledelig for oss som er bilentusiaster, er at du i samme prosess får en særdeles kjøreglad bil.


Data:
Honda Civic 1.0 Executive Premium
Pris fra
259 900
Pris testbil
349 900
Motortype
R3 bensin
Motorvolum ccm
988
HK o/min
129 5 500
Nm o/min
200 2 250
Sek. 0-100 km/t
11,2
Topphastighet km/t
203
Forbruk blandet l/mil
0,51
Utslipp CO2 g/km
117
Egenvekt kg
1 275
Tilhengervekt kg
1 200
Bagasjerom liter
478 – 1 245
Lengde mm
4 518
Bredde mm
1 799
Høyde mm
1 434
Akselavstand mm
2 697


0 Response to "Test: Honda Civic 1.0"

Post a Comment

Iklan Atas Artikel

Iklan Tengah Artikel 1

Iklan Tengah Artikel 2

Iklan Bawah Artikel