Test: Mini Cooper 5-dørs
Tekst og Foto Vegar Bjørge
Mini har blitt Maxi uten at den har mistet formen, men har den mistet sjarmen? Har Mini blitt for stor? Det måtte sjekkes og vi tok Mini Cooper med 5-dører ut på test. La meg si det med en gang. Maxi er ikke så stor og Mini er fortsatt ganske trang.
Design
Mini kjennes igjen om det er den originale fra 60-tallet eller dagens modeller, om den har 3-dører, 5-dører eller stasjonsvognkarosseri. Til og med den store Mini Clubman er lett å kjenne igjen. Den skal vi komme tilbake til. Uansett har mye skjedd siden BMW tok over det engelske bilmerket, og de har klart å gjøre en virkelig liten bil til noe som er brukbart for de aller fleste. Dette uten å ødelegge designet. Hjulene er fortsatt trukket ut i hjørnene uansett hvilken utgave det er, og overhenget er minimalt både foran og bak. Formene er runde selv om det er langt igjen til bobleform. 5-dørs utgaven har lenger karosseri enn 3-dørs utgaven og den er litt rar, i hvert fall med en gang. Man blir etterhvert vant til den.
Innvendig er ikke 5-dørsen noe annerledes enn vanlig Mini, hva nå vanlig er hos Mini. De selger flere av andre utgaver enn av den vanlige, men innvendig er de alle like. Runde former nesten til det kjedsommelige og jeg synes nesten det virker litt billig. BMW kunne gjort det bedre. Men så er det dette med arv og gener. En Mini skal være annerledes enn andre biler, og det er vel det designerne også har måtte innfinne seg med.
Uansett er design viktig hos Mini!
Plass
Ikke gedigen men heller ikke knøttliten. En biltesters jobb fører innimellom til at man blir barnemisshandler. Jeg føler meg som det når jeg trøkker alle 3 barna inn i baksetet. Beinplassen er grei nok også for voksne. Takhøyden er begrenset men rekker til meg, også der bak. Plassen i bredden derimot er mildt sagt begrenset og plutselig føler 3 magre barn seg som bodybuildere. Jeg lar jenta som er plassert i midten si det med sine egne ord: Her skulle du sittet pappa, så hadde magen mamma klager over forsvunnet i løpet av noen få sekunder.
Bak rattet sitter man derimot godt. Det er rom nok også for større menn enn undertegnede. Ratt og sete plasseres i posisjoner jeg finner tilfredstillende og ganske komfortable. Sittestøtten i stolen er meget god og eneste jeg kan klage på er at kneet innimellom gnisser bort i midtkonsolen.
Bagasjeplassen blir aldri best i en Mini og det skal den heller ikke være. Man kan likevel ta med seg Mini på en god handlerunde uten at man trenger å spare alt for mye. Det er plass til mer enn man tror i bagasjerommet som er på 278 liter.
Uansett er ikke plass avgjørende hos Mini!
Kjøreegenskaper
Tenk dere en gokart. Få nesten all den komfort en bil gir og vips så har du Mini. Ligger som et strykjern på veien, ihvertfall nesten, og det er egentlig bare dekkene som er begrensningen. I dette tilfellet sportsdekk fra Dunlop. Med relativt god driv gjennom svingene kan man med lav puls la bilen til tider logre litt med halen i de aller skarpeste bøyene. Lett gasspådrag og den retter seg opp og om man ønsker kan man få til en lett overstyring der man slipper gassen inn i hårnålen. Morsomt og ufarlig i en Mini. Morofaktoren er høy men det gjør også Mini til en litt slitsom følgesvenn i hverdagen. Jeg er av de som liker å oppsøke svingete og morsomme veier, og her liker Mini seg særdeles godt, men er du av den komfortable typen kan andre valg være bedre. Den er for stiv til å kalles komfortabel, og når man passerer veier med dårlig asfalt kan man ønske seg noe annet å sitte i. Jeg for min del elsker rista biff, så desto flere humper dess bedre....
Uansett er kjøreegenskaper prioritert hos Mini!
Motor
Og her kommer vi til hjerte hos Mini. Og for et hjerte! Jeg er heldig å få prøve Mini med 3-sylindre, 1,5 liter og dobbelturbo. Kanskje verdens beste motor! For et driv en slik liten maskin kan gi og for en låt om man lar den varve ut til noe over 4000 omdreininger. Da er det ikke vanskelig å le seg skakk. 136 hk og 220 nm har testmaskinen og det holder ganske så bra i en så liten bil som Mini. Hemligheten er hvor du henter kreftene. Fra 1250 omdreininger har du maksmomentet på 220 nm. Momentet holder seg også langt opp mot effekttoppen. Selvfølgelig er det muligheter for mer større motorer om man ønsker det, men det er ikke nødvendig.
Uansett er motoren en fulltreffer hos Mini!
Pris
Hva skal man da gi for et ikon som Mini? Prisen starter på kr 196 700,- men da får man bare 3 dører. For de 2 ekstra dørene og bedre plass må du legge på kr 12 100,- og da er det snakk om en 1,2 liters 3 sylindret motor på 75 hk. Denne glemmer vi fort og vi mener du heller bør gå opp til testet versjon som starter på kr. 231 100,-. Da får du 61 hk mer på kjøpet og jeg trenger vel ikke og si at morofaktoren øker betraktelig. Vil du ha diesel, noe som bør være forbudt i en slik type bil, starter prisen på rett over kr 200 000,-. Om du liker diesellukt og du bare må ha, finnes det en utgave med 170 hk som koster kr 287 300,- i 5 dørs versjon. Den er ikke vår beste anbefaling, men skal du ha diesel er det denne du bør gå for. Det finnes også en Cooper S med 192 bensin hk til kr 325 300,- om du virkelig vil ta den helt ut. Jeg tror likevel det er bedre karakter i den lille 1,5 literen enn i 2,0 literen.
Prisene for en Mini er vel egentlig ganske greie men du skal være klar over at utstyrslista er mer enn lang. Småbiler kan utstyres snart til det ekstremet, og Mini heller nok mot det. Testbilen føles godt utstyrt men det skulle bare mangle ettersom ekstrautstyret koster rundt kr 130 000,-. Få til det du på en Ford Fiesta eller Opel Corsa.
Bensinforbruket er ganske bra med den nye motoren og selv om det finnes småbiler som kjører billigere er det få som kjører bedre. Derfor gjør det ikke noe om forbruket også går litt over normalen. Det er nok ikke mange Mini-eiere som er fryktelig opptatt av dette. Rundt 0,48 er fabrikkstallene for testet modell og det er vel ikke så overraskende at vi ikke klarte å matche dette. Uansett skal den ned på 0,40 langs landeveien og det skulle vise seg at var nesten innenfor hva vi fikk til ved ok sparekjøring.
Uansett er pris viktigere enn forbruk hos Mini, og totaløkonomien godkjent med riktig motor!
Konklusjon
"Har Mini bli for stor" var spørsmålet som skulle få et svar. Mini med 5 dører er genial og jeg hadde valgt den om jeg skulle kjøpe dette ikonet. Mer plass, lettere å komme til baksetene og dermed også en ganske brukanes bil til og fra barnehage, fotballbaner og andre dagligdagse gjøremål. Designen har heller ikke blitt ødelagt selv om Mini har vokst.
Minusene finnes hos Mini om man bryr seg om plass, komfort, innvendig kvalitetsfølelse og innvendig design og støy. Dette handler uansett ikke Mini om. Plass er ikke prioritert selv om man har klart å få mer plass takket være 5 dører og litt lenger karosseri. Utvendig design er gjenkjennelig og bra, innvendig design er også gjenkjennelig men mindre bra. Ikke etter min smak, men det bryr BMW seg vistnok svært lite om. Kjøreegenskapene er sportslige og det er lagt mindre vekt på komfort. Bra for dette er en bil man skal elske å kjøre på sportslige veier. Det er også mer støy i Mini enn i en del andre småbiler. Formen gir litt vindbrus, men opp med volumknappen på musikkanlegget så er ikke det noe problem lenger.
Plussene er formidable. Den klassiske designen og følelsen av å kjøre noe spesielt. Den fine sittestillingen selv om man føler man sitter på bakken. Kjøreegenskapene som innbyr til meget sportslig kjøring og trim for halv gamle gubber. En styring som nesten ikke kan bli bedre så lenge den er elektrisk. Og til slutt motoren som er noe av det minste BMW har bygget, men likevel noe av det beste. Dette er bevis for at fremtidens downsizing er spennende. Så kan man også nevne den fine girkassen som likevel kommer litt i skyggen av 3 sylindrer som brummer uansett i hvilket trinn stikka sitter i.
Data
3 sylinder, 1499 ccm, 136 hk/4400 omdr, 220nm/1250 omdr, Lengde 398,2 cm, Bredde 172,7 cm, Høyde 142,5 cm, Akselavstand 256,7 cm, Bagasjerom 278 - 941 liter, Vekt 1220 kg, Forbruk 0,47 blandet kjøring, CO2 109 g/km, 0-100: 8,2 sek Toppfart 207 km/t:
Pris testet bil: 350 000 kroner med utstyr.
Mini har blitt Maxi uten at den har mistet formen, men har den mistet sjarmen? Har Mini blitt for stor? Det måtte sjekkes og vi tok Mini Cooper med 5-dører ut på test. La meg si det med en gang. Maxi er ikke så stor og Mini er fortsatt ganske trang.
Design
Mini kjennes igjen om det er den originale fra 60-tallet eller dagens modeller, om den har 3-dører, 5-dører eller stasjonsvognkarosseri. Til og med den store Mini Clubman er lett å kjenne igjen. Den skal vi komme tilbake til. Uansett har mye skjedd siden BMW tok over det engelske bilmerket, og de har klart å gjøre en virkelig liten bil til noe som er brukbart for de aller fleste. Dette uten å ødelegge designet. Hjulene er fortsatt trukket ut i hjørnene uansett hvilken utgave det er, og overhenget er minimalt både foran og bak. Formene er runde selv om det er langt igjen til bobleform. 5-dørs utgaven har lenger karosseri enn 3-dørs utgaven og den er litt rar, i hvert fall med en gang. Man blir etterhvert vant til den.
Innvendig er ikke 5-dørsen noe annerledes enn vanlig Mini, hva nå vanlig er hos Mini. De selger flere av andre utgaver enn av den vanlige, men innvendig er de alle like. Runde former nesten til det kjedsommelige og jeg synes nesten det virker litt billig. BMW kunne gjort det bedre. Men så er det dette med arv og gener. En Mini skal være annerledes enn andre biler, og det er vel det designerne også har måtte innfinne seg med.
Uansett er design viktig hos Mini!
Plass
Ikke gedigen men heller ikke knøttliten. En biltesters jobb fører innimellom til at man blir barnemisshandler. Jeg føler meg som det når jeg trøkker alle 3 barna inn i baksetet. Beinplassen er grei nok også for voksne. Takhøyden er begrenset men rekker til meg, også der bak. Plassen i bredden derimot er mildt sagt begrenset og plutselig føler 3 magre barn seg som bodybuildere. Jeg lar jenta som er plassert i midten si det med sine egne ord: Her skulle du sittet pappa, så hadde magen mamma klager over forsvunnet i løpet av noen få sekunder.
Bak rattet sitter man derimot godt. Det er rom nok også for større menn enn undertegnede. Ratt og sete plasseres i posisjoner jeg finner tilfredstillende og ganske komfortable. Sittestøtten i stolen er meget god og eneste jeg kan klage på er at kneet innimellom gnisser bort i midtkonsolen.
Bagasjeplassen blir aldri best i en Mini og det skal den heller ikke være. Man kan likevel ta med seg Mini på en god handlerunde uten at man trenger å spare alt for mye. Det er plass til mer enn man tror i bagasjerommet som er på 278 liter.
Uansett er ikke plass avgjørende hos Mini!
Kjøreegenskaper
Tenk dere en gokart. Få nesten all den komfort en bil gir og vips så har du Mini. Ligger som et strykjern på veien, ihvertfall nesten, og det er egentlig bare dekkene som er begrensningen. I dette tilfellet sportsdekk fra Dunlop. Med relativt god driv gjennom svingene kan man med lav puls la bilen til tider logre litt med halen i de aller skarpeste bøyene. Lett gasspådrag og den retter seg opp og om man ønsker kan man få til en lett overstyring der man slipper gassen inn i hårnålen. Morsomt og ufarlig i en Mini. Morofaktoren er høy men det gjør også Mini til en litt slitsom følgesvenn i hverdagen. Jeg er av de som liker å oppsøke svingete og morsomme veier, og her liker Mini seg særdeles godt, men er du av den komfortable typen kan andre valg være bedre. Den er for stiv til å kalles komfortabel, og når man passerer veier med dårlig asfalt kan man ønske seg noe annet å sitte i. Jeg for min del elsker rista biff, så desto flere humper dess bedre....
Uansett er kjøreegenskaper prioritert hos Mini!
Motor
Og her kommer vi til hjerte hos Mini. Og for et hjerte! Jeg er heldig å få prøve Mini med 3-sylindre, 1,5 liter og dobbelturbo. Kanskje verdens beste motor! For et driv en slik liten maskin kan gi og for en låt om man lar den varve ut til noe over 4000 omdreininger. Da er det ikke vanskelig å le seg skakk. 136 hk og 220 nm har testmaskinen og det holder ganske så bra i en så liten bil som Mini. Hemligheten er hvor du henter kreftene. Fra 1250 omdreininger har du maksmomentet på 220 nm. Momentet holder seg også langt opp mot effekttoppen. Selvfølgelig er det muligheter for mer større motorer om man ønsker det, men det er ikke nødvendig.
Uansett er motoren en fulltreffer hos Mini!
Pris
Hva skal man da gi for et ikon som Mini? Prisen starter på kr 196 700,- men da får man bare 3 dører. For de 2 ekstra dørene og bedre plass må du legge på kr 12 100,- og da er det snakk om en 1,2 liters 3 sylindret motor på 75 hk. Denne glemmer vi fort og vi mener du heller bør gå opp til testet versjon som starter på kr. 231 100,-. Da får du 61 hk mer på kjøpet og jeg trenger vel ikke og si at morofaktoren øker betraktelig. Vil du ha diesel, noe som bør være forbudt i en slik type bil, starter prisen på rett over kr 200 000,-. Om du liker diesellukt og du bare må ha, finnes det en utgave med 170 hk som koster kr 287 300,- i 5 dørs versjon. Den er ikke vår beste anbefaling, men skal du ha diesel er det denne du bør gå for. Det finnes også en Cooper S med 192 bensin hk til kr 325 300,- om du virkelig vil ta den helt ut. Jeg tror likevel det er bedre karakter i den lille 1,5 literen enn i 2,0 literen.
Prisene for en Mini er vel egentlig ganske greie men du skal være klar over at utstyrslista er mer enn lang. Småbiler kan utstyres snart til det ekstremet, og Mini heller nok mot det. Testbilen føles godt utstyrt men det skulle bare mangle ettersom ekstrautstyret koster rundt kr 130 000,-. Få til det du på en Ford Fiesta eller Opel Corsa.
Bensinforbruket er ganske bra med den nye motoren og selv om det finnes småbiler som kjører billigere er det få som kjører bedre. Derfor gjør det ikke noe om forbruket også går litt over normalen. Det er nok ikke mange Mini-eiere som er fryktelig opptatt av dette. Rundt 0,48 er fabrikkstallene for testet modell og det er vel ikke så overraskende at vi ikke klarte å matche dette. Uansett skal den ned på 0,40 langs landeveien og det skulle vise seg at var nesten innenfor hva vi fikk til ved ok sparekjøring.
Uansett er pris viktigere enn forbruk hos Mini, og totaløkonomien godkjent med riktig motor!
Konklusjon
"Har Mini bli for stor" var spørsmålet som skulle få et svar. Mini med 5 dører er genial og jeg hadde valgt den om jeg skulle kjøpe dette ikonet. Mer plass, lettere å komme til baksetene og dermed også en ganske brukanes bil til og fra barnehage, fotballbaner og andre dagligdagse gjøremål. Designen har heller ikke blitt ødelagt selv om Mini har vokst.
Minusene finnes hos Mini om man bryr seg om plass, komfort, innvendig kvalitetsfølelse og innvendig design og støy. Dette handler uansett ikke Mini om. Plass er ikke prioritert selv om man har klart å få mer plass takket være 5 dører og litt lenger karosseri. Utvendig design er gjenkjennelig og bra, innvendig design er også gjenkjennelig men mindre bra. Ikke etter min smak, men det bryr BMW seg vistnok svært lite om. Kjøreegenskapene er sportslige og det er lagt mindre vekt på komfort. Bra for dette er en bil man skal elske å kjøre på sportslige veier. Det er også mer støy i Mini enn i en del andre småbiler. Formen gir litt vindbrus, men opp med volumknappen på musikkanlegget så er ikke det noe problem lenger.
Plussene er formidable. Den klassiske designen og følelsen av å kjøre noe spesielt. Den fine sittestillingen selv om man føler man sitter på bakken. Kjøreegenskapene som innbyr til meget sportslig kjøring og trim for halv gamle gubber. En styring som nesten ikke kan bli bedre så lenge den er elektrisk. Og til slutt motoren som er noe av det minste BMW har bygget, men likevel noe av det beste. Dette er bevis for at fremtidens downsizing er spennende. Så kan man også nevne den fine girkassen som likevel kommer litt i skyggen av 3 sylindrer som brummer uansett i hvilket trinn stikka sitter i.
Data
3 sylinder, 1499 ccm, 136 hk/4400 omdr, 220nm/1250 omdr, Lengde 398,2 cm, Bredde 172,7 cm, Høyde 142,5 cm, Akselavstand 256,7 cm, Bagasjerom 278 - 941 liter, Vekt 1220 kg, Forbruk 0,47 blandet kjøring, CO2 109 g/km, 0-100: 8,2 sek Toppfart 207 km/t:
Pris testet bil: 350 000 kroner med utstyr.
0 Response to "Test: Mini Cooper 5-dørs"
Post a Comment