Adventskalender: Våre 24 konseptbilfavoritter. 20. des: 1953, 1956 og 1959 GM Firebird

Harley Earl sammen med Firebird I, II og III.

Dagens kalenderluke er et lite Kinderegg - tre konseptbiler på en gang – Firebird I, II og III.

Halvt fly halvt bil. Tungt inspirert av Douglas Skyray delta wing fighter jet, rullet i 1954 GMs XP-21 Firebird konsept inn på utstillingsgulvet. Inspirasjonen fra jagerflyet er jo strengt tatt overtydelig og blir ikke mindre av at den er motorisert av en 370-hesters Whirlfire GT-302 turbomatet turbinmotor.

Det var ingen planer om å sette Firebird i produksjon, men til den var fullt ut fungerende og ble brukt til utstrakt testing

På begynnelsen av 30-tallet brukte General Motors store ressurser på turbinmotorer i biler, men det var ikke før helt på begynnelsen av 50-tallet at de begynte arbeidet med å bygge motorer.

Det ble bygget en serie på tre konseptbiler, designet av Harley Earl, og utgavene av GM Firebird ble vist i 1953, 1956 og 1959.

Først ut var bilen vi kjenner som Firebird XP-21. Utviklet i 1953 og refereres til som Firebird I - i praksis var den et jefly på hjul.

Med en vekt på drøyt 1100 kilo, og en 370-hesters turbinmotor med to gir, sier det seg selv at dette var ganske krevende utstyr å håndtere.

Legg til at temperaturen på eksosen – eller snarere stikkflamme – var rundt 660 grader…

Under testing kom konseptbilen opp i 160 kilometer i timen, men et voldsomme momentet sørget for at bilen mistet grepet da sjåføren la inn andregir, noe som gjorde at han valgte å redusere farten i frykt for en større krasj.

Racerfører Maury Rose testet bilen på Indianapolis Speedway, men målet var aldri å oppnå topphastighet, men snarere å se hvordan denne type motorer kunne utnyttes til praktisk bruk.

I tillegg til trommelbremser, som var montert på utsiden av hjulene for økt kjøling – var også Firebird
XP-21 utstyrt med flaps som bidro til å bremse ned fra høye hastigheter.

Den andre og tredje av Firebird-konseptene som GM utvikling gjennom 50-tallet, ble Firebird II presentert som fremtidens langdistansetransport.

Firebird II hadde en langt mer praktisk design, med fire seter, store luftinntak i fronten og en høy vertikal halefinne.

Den hadde også sensorer som gjorde at den kunne følge en elektrisk wire som var integrert i veien. Den var også lastet med anen nyskapende teknologi som; selvnivellerende oljefylte støtdempere, blokkeringsfrie skivebremser med flytende skiver, kamera sørget for sikt bakover og et bagasjeromsgulv som løftet seg opp fra bunnen for å gjøre det lettere og laste inn og ut.

Med Firebird III tok Harley Earl konseptet ett hakk lenger – han lagde to identiske karosserier, en laget helt i titan, mens den andre ble laget i glassfiber.

Firebird III ble avduket på Motorama i 1959, og ingeniørene hadde løst en del av utfordringene med turbinmotoren.

Fireseteren var blitt til en toseter, og motoren en 225-hesters Whirlfire GT-305 turbinmotor, mens en egen 10 hesters bensinmotor sørget for å levere strøm til utstyr som klimaanlegg, cruise control og blokkeringsfrie bremser. Styringen ble besørget av en joystick som satt plassert mellom setene.

Firebird III hadde også utstyr for å gjøre bilen selvkjørende, med sensorer som sørget for å registrere andre biler på veien, og unngå kollisjoner.

GM Firebird III

Share this post