Test: Subaru Outback 2.5i Sport Premium
Av David K Andersen
Subaru er i vinden, hittil i år har salget i Norge økt med nesten 50%. Mye av æren for det, må nye Outback ta. Etter noen dager med bilen, har vi ikke vanskelig for å skjønne det.
Les vår test av Subaru Forester her.
Det var Subaru som tilbake i 1994 startet "Cross-trenden" da de hevet Legacyen og monterte kraftige plastdetaljer rund baut. Et par år senere kom Volvo med sin Cross Country, og siden den gang har det om ikke tatt helt av slik crossovere og SUVer har gjort, i alle fall vært en suksess for flere bilmerker. Spesielt Subaru.
Forrige generasjon Legacy og Outback var rikitgnok solide og praktiske biler, men det skortet litt på utseendet og litt slike ting. Nå er Legacy ute av programmet, så om det er en stasjonsvognaktig sak man er på jakt etter, er det nye Outback som gjelder (ved siden av helt nye Levorg). Ikke at stasjonsvognbiten er det eneste som teller, dette er en biltype jeg har veldig sansen for fremfor vanlige Crossovere og SUVer. Her beholdes de fleste av stasjonsvognens gode sider, samtidig som du får bakkeklaring og høy sittestilling på kjøpet. Det er definitivt min favorittbiltype blant de lettere høyreiste.
Outback har (naturlig nok) alltid hatt stasjonsvognpreg over seg. Med den nye modellen er dette endret litt, den ser mer crossover-aktig ut enn før. Men det er ok, jeg liker profilen. Både proporsjoner og detaljer er riktige denne gangen. Ved siden av helhetlig og fint grunndesign, er både grill, lykter og den uthevede linjen over dørhåndtakene langs siden fine detaljer. Den ser moderne og dynamisk ut, og er utvilsomt en Subaru.
God plass og smarte løsninger
Minst like fint som å se den utenfra, er det å sette seg inn bak rattet. Skinnsetene er store og komfortable og det er lett å finne en fin sittestilling. Også for meg som liker å sitte lavt i bilen. Førsteinntrykket bekreftes på langtur - her kan du hoppe ut like frisk som du hoppet inn noen timer tidligere.
Også de som sitter i baksetet kan nyte turen. Ikke bare er det god plass, også sittekomforten er fin. Inkludert et rom under gulvet på 47 liter, rommer bagasjen 559. Det er som en god stasjonsvogn. Legges baksetet ned, er det plass til hele 1848 liter.
Fleksibiliteten er god og lett å utnytte. Dessuten er det flere smarte detaljer som for eksempel gode løsninger for oppbevaring av småting, elektrisk åpning og lukking av bakluken og ekstra beskyttelse av dørterskler. Som i Forester, føler man at noen har tenkt litt ekstra på de praktiske sidene ved daglig bruk.
Bedre kvalitetsfølelse
Det er ikke superkult, annerledes eller på noen måte crazy, men interiør og innvendig design passer liksom bilen helt perfekt. Kvalitetsfølelsen er virkelig et godt hakk opp mot tidligere, og selv om vi ikke snakker full premium, får jeg en følelse av at jeg befinner meg et sted det er litt finere å være enn i mange andre biler.
Da det kommer til ergonomi og brukervennlighet gjør også Outbacken et bra inntrykk. Informasjonsløsningene er ikke de enkleste i verden, men heller ikke særlig kompliserte - du er inne i dette etter noen få kilometer og litt prøving. Infotainmentsystemet ser fint ut med sin "innglassede" design, og det er fint å bruke. Stereoanlegget fra Harman/Kardon med 12 høyttalere låter fortreffelig.
Rattet har mange ulike knapper, og man kunne kanskje tro at det er forvirrende, men jeg synes det fungerer veldig fint. Noen ganger er det bedre med noen ekstra knapper som utfører det du vil med en gang fremfor få knapper og mange valg i menyer. At de fleste rattknappene har ulik utforming hjelper på.
Bensin og automat
Motoren i testbilen er en 2,5-liters bokserfirer (såklart). Dessverre er det meste av den tradisjonelle bokserlyden borte, jeg har alltid tenkt at den har vært et trivelig bakteppe. Samtidig skal jeg kanskje ikke klage på at en motor er stille og kultivert i gangen.
Som alltid er jeg tilhenger av gode sugemotorer, og Subarus 175-hester viser seg å levere akkurat slik jeg liker det. Med 235 Nm finnes det nok moment, og så er den virkelig glad i turtall.
Den trinnløse Lineartronic automatkassen er jeg imidlertid ikke fullt så begeistret over denne gangen. Sammen med dieselmotor i Forester, likte jeg den godt. Og den fungerer også helt upåklagelig i vanlig kjøring med Outback. Det som er litt synd er at motorens fine respons og turtallsvillighet ikke lar seg utnytte fullt ut ved aktiv kjøring på svingete veier.
Kan alt
Om Outback kunne snakke, og du hadde spurt den om hva slags kjøreforhold den liker best, eller hva som var favorittunderlaget, hadde den garantert bare sett uforstående på deg og spurt hva du mente. Denne bilen bryr seg nemlig ikke et dugg om hva slags underlag den ferdes på.
Først startet den med å imponere på asfalt. Understellet sørger for maks grep, godt avhjulpet av firehjulstrekksystemet. Så imponerte den på grus. Egentlig med det samme, men i tillegg med en slags likegyldighet i forhold til underlaget. Mens du med andre biler er litt redd for å treffe et hull i grusveien eller bare generelt tar det litt med ro på vaskebrett og rullegrus, oppfører Outback seg omtrent som den gjør på en strøken asfaltvei. Men råest er den da det blir ennå verre.
Siste testdag, blåste det opp kraftig samtidig som himmelen åpnet seg og slapp ut noe som mest minnet om å få en elv i hodet. Grusveiene der jeg bor minnet om afrikanske kjerreveier i regntiden. Nå, tenkte jeg, er du nok ikke like uberørt. Men joda. Opp i 80 km/t, og der kunne jeg like gjerne satt på cruisekontrollen og tatt en kaffe. Mens gjørme og vann sprutet til alle kanter på utsiden og de fleste andre biler ville ha vannplanet ut på et jorde i første sving, kjørte Subaruen helt uberørt og avslappet. Hjuloppheng, dempere og fjærer jobbet sikkert på spreng for å beholde veigrepet, men bak rattet merker du ikke noe til det. Jobben blir bare gjort. Den symmetriske firehjulsdriften sørget for suveren stabilitet og ekstra grep i svingene.
Tror jeg har kjørt 30-40 ulike nye biler hittil i år. Akkurat denne episoden er noe av det mest imponerende hittil. Om Subaru etter hvert har planer om å skifte ut slagordet "Ustoppelig", ville jeg anbefalt "Kan alt" som det nye.
Stille og stiv
Den tryggheten kjøreegenskaper og firehjulsdriftsystem gir under alle forhold er i seg selv et stort pluss på komfortsiden. God plass, fin sikt, luftig kupé og lettkjørthet gir ytterligere poeng. Og så er støynivået behagelig lavt.
Men den er relativt stiv i fjæringen. Ikke slik at den blir ukomfortabel, men imponerende flyt over ujevnheter på landeveien leveres ikke. Det er ikke unaturlig å tro at det har en viss sammenheng med de fortreffelige kjøreegenskapene.
Spesielt underholdende å kjøre aktivt med på svingete veier, er Outback ikke. Jeg liker styringen, som blant annet har fin vekting, men hverken den eller resten av bilen inviterer til sportslig kjøring. Kanskje hadde det vært litt annerledes med manuell girkasse, men jeg får generelt inntrykket av at det ikke er derfor Outback eksisterer. Og det er egentlig helt greit.
Konklusjon
Interiør, plass og generelt brukervennlige og praktiske egenskaper i kombinasjon med allværs- og allveisegenskaper ingen andre kan slå, er Outbacks styrker. Mye av det samme som alltid fra Subaru sånn sett, men mer av alt og ikke minst med en større porsjon luksusfølelse.
Det er nesten litt vanskelig å sammenlikne Outback med konkurrenter - den har noe klasseløst og annerledes over seg som andre mangler. Den er ikke best på alt, men det føles litt som om ikke det er poenget heller, den spiller liksom i en annen divisjon. Det som er sikkert, er at i norsk vær og vind, passer den perfekt.
Priser, utstyr og data
Outback har enkel prising. Du får den i to utgaver, Classic eller Premium. Classic koster 459 800 kroner enten du velger bensin eller diesel, det samme med Premium: 509 800 for både diesel og bensin. Alle har automatgir.
På utstyrssiden får du det meste du kan ønske deg, med Eyesight, følger for eksempel adaptiv cruisekontroll og autobrems. Classic er godt ustyrt og du kan fint overleve med den. Premium gir imidlertid et herlig Harman/Kardon lydanlegg med 12 høyttalere, skinninteriør, 18 toms hjul, soltak og elektrisk bakluke. Noe vanvittig kupp i forhold til prispåslaget er premium ikke, men jeg tenker at oppgraderingen omtrent er verdt pengene. Jeg har ingen tydelig anbefaling på hvilket utstyrsnivå man bør velge, men hadde valgt Premium selv. Etter prinsippet "når man først skal...".
Tekniske data, 2,5i:
4-sylindret boksermotor på 2498 ccm. 175 hk ved 5800 o/min og 235 Nm ved 4 000 o/min. 0.100 km/t på 10,2 sekunder og toppfart 198 km/t. Forbruk blandet kjøring 0,7 liter pr mil og utslipp 161 g/km. Egenvekt 1 582 kg, tilhengervekt 2 tonn.
Subaru er i vinden, hittil i år har salget i Norge økt med nesten 50%. Mye av æren for det, må nye Outback ta. Etter noen dager med bilen, har vi ikke vanskelig for å skjønne det.
Les vår test av Subaru Forester her.
Det var Subaru som tilbake i 1994 startet "Cross-trenden" da de hevet Legacyen og monterte kraftige plastdetaljer rund baut. Et par år senere kom Volvo med sin Cross Country, og siden den gang har det om ikke tatt helt av slik crossovere og SUVer har gjort, i alle fall vært en suksess for flere bilmerker. Spesielt Subaru.
Forrige generasjon Legacy og Outback var rikitgnok solide og praktiske biler, men det skortet litt på utseendet og litt slike ting. Nå er Legacy ute av programmet, så om det er en stasjonsvognaktig sak man er på jakt etter, er det nye Outback som gjelder (ved siden av helt nye Levorg). Ikke at stasjonsvognbiten er det eneste som teller, dette er en biltype jeg har veldig sansen for fremfor vanlige Crossovere og SUVer. Her beholdes de fleste av stasjonsvognens gode sider, samtidig som du får bakkeklaring og høy sittestilling på kjøpet. Det er definitivt min favorittbiltype blant de lettere høyreiste.
Outback har (naturlig nok) alltid hatt stasjonsvognpreg over seg. Med den nye modellen er dette endret litt, den ser mer crossover-aktig ut enn før. Men det er ok, jeg liker profilen. Både proporsjoner og detaljer er riktige denne gangen. Ved siden av helhetlig og fint grunndesign, er både grill, lykter og den uthevede linjen over dørhåndtakene langs siden fine detaljer. Den ser moderne og dynamisk ut, og er utvilsomt en Subaru.
God plass og smarte løsninger
Minst like fint som å se den utenfra, er det å sette seg inn bak rattet. Skinnsetene er store og komfortable og det er lett å finne en fin sittestilling. Også for meg som liker å sitte lavt i bilen. Førsteinntrykket bekreftes på langtur - her kan du hoppe ut like frisk som du hoppet inn noen timer tidligere.
Også de som sitter i baksetet kan nyte turen. Ikke bare er det god plass, også sittekomforten er fin. Inkludert et rom under gulvet på 47 liter, rommer bagasjen 559. Det er som en god stasjonsvogn. Legges baksetet ned, er det plass til hele 1848 liter.
Fleksibiliteten er god og lett å utnytte. Dessuten er det flere smarte detaljer som for eksempel gode løsninger for oppbevaring av småting, elektrisk åpning og lukking av bakluken og ekstra beskyttelse av dørterskler. Som i Forester, føler man at noen har tenkt litt ekstra på de praktiske sidene ved daglig bruk.
Bedre kvalitetsfølelse
Det er ikke superkult, annerledes eller på noen måte crazy, men interiør og innvendig design passer liksom bilen helt perfekt. Kvalitetsfølelsen er virkelig et godt hakk opp mot tidligere, og selv om vi ikke snakker full premium, får jeg en følelse av at jeg befinner meg et sted det er litt finere å være enn i mange andre biler.
Da det kommer til ergonomi og brukervennlighet gjør også Outbacken et bra inntrykk. Informasjonsløsningene er ikke de enkleste i verden, men heller ikke særlig kompliserte - du er inne i dette etter noen få kilometer og litt prøving. Infotainmentsystemet ser fint ut med sin "innglassede" design, og det er fint å bruke. Stereoanlegget fra Harman/Kardon med 12 høyttalere låter fortreffelig.
Rattet har mange ulike knapper, og man kunne kanskje tro at det er forvirrende, men jeg synes det fungerer veldig fint. Noen ganger er det bedre med noen ekstra knapper som utfører det du vil med en gang fremfor få knapper og mange valg i menyer. At de fleste rattknappene har ulik utforming hjelper på.
Bensin og automat
Motoren i testbilen er en 2,5-liters bokserfirer (såklart). Dessverre er det meste av den tradisjonelle bokserlyden borte, jeg har alltid tenkt at den har vært et trivelig bakteppe. Samtidig skal jeg kanskje ikke klage på at en motor er stille og kultivert i gangen.
Som alltid er jeg tilhenger av gode sugemotorer, og Subarus 175-hester viser seg å levere akkurat slik jeg liker det. Med 235 Nm finnes det nok moment, og så er den virkelig glad i turtall.
Den trinnløse Lineartronic automatkassen er jeg imidlertid ikke fullt så begeistret over denne gangen. Sammen med dieselmotor i Forester, likte jeg den godt. Og den fungerer også helt upåklagelig i vanlig kjøring med Outback. Det som er litt synd er at motorens fine respons og turtallsvillighet ikke lar seg utnytte fullt ut ved aktiv kjøring på svingete veier.
Kan alt
Om Outback kunne snakke, og du hadde spurt den om hva slags kjøreforhold den liker best, eller hva som var favorittunderlaget, hadde den garantert bare sett uforstående på deg og spurt hva du mente. Denne bilen bryr seg nemlig ikke et dugg om hva slags underlag den ferdes på.
Først startet den med å imponere på asfalt. Understellet sørger for maks grep, godt avhjulpet av firehjulstrekksystemet. Så imponerte den på grus. Egentlig med det samme, men i tillegg med en slags likegyldighet i forhold til underlaget. Mens du med andre biler er litt redd for å treffe et hull i grusveien eller bare generelt tar det litt med ro på vaskebrett og rullegrus, oppfører Outback seg omtrent som den gjør på en strøken asfaltvei. Men råest er den da det blir ennå verre.
Siste testdag, blåste det opp kraftig samtidig som himmelen åpnet seg og slapp ut noe som mest minnet om å få en elv i hodet. Grusveiene der jeg bor minnet om afrikanske kjerreveier i regntiden. Nå, tenkte jeg, er du nok ikke like uberørt. Men joda. Opp i 80 km/t, og der kunne jeg like gjerne satt på cruisekontrollen og tatt en kaffe. Mens gjørme og vann sprutet til alle kanter på utsiden og de fleste andre biler ville ha vannplanet ut på et jorde i første sving, kjørte Subaruen helt uberørt og avslappet. Hjuloppheng, dempere og fjærer jobbet sikkert på spreng for å beholde veigrepet, men bak rattet merker du ikke noe til det. Jobben blir bare gjort. Den symmetriske firehjulsdriften sørget for suveren stabilitet og ekstra grep i svingene.
Tror jeg har kjørt 30-40 ulike nye biler hittil i år. Akkurat denne episoden er noe av det mest imponerende hittil. Om Subaru etter hvert har planer om å skifte ut slagordet "Ustoppelig", ville jeg anbefalt "Kan alt" som det nye.
Stille og stiv
Den tryggheten kjøreegenskaper og firehjulsdriftsystem gir under alle forhold er i seg selv et stort pluss på komfortsiden. God plass, fin sikt, luftig kupé og lettkjørthet gir ytterligere poeng. Og så er støynivået behagelig lavt.
Men den er relativt stiv i fjæringen. Ikke slik at den blir ukomfortabel, men imponerende flyt over ujevnheter på landeveien leveres ikke. Det er ikke unaturlig å tro at det har en viss sammenheng med de fortreffelige kjøreegenskapene.
Spesielt underholdende å kjøre aktivt med på svingete veier, er Outback ikke. Jeg liker styringen, som blant annet har fin vekting, men hverken den eller resten av bilen inviterer til sportslig kjøring. Kanskje hadde det vært litt annerledes med manuell girkasse, men jeg får generelt inntrykket av at det ikke er derfor Outback eksisterer. Og det er egentlig helt greit.
Konklusjon
Interiør, plass og generelt brukervennlige og praktiske egenskaper i kombinasjon med allværs- og allveisegenskaper ingen andre kan slå, er Outbacks styrker. Mye av det samme som alltid fra Subaru sånn sett, men mer av alt og ikke minst med en større porsjon luksusfølelse.
Det er nesten litt vanskelig å sammenlikne Outback med konkurrenter - den har noe klasseløst og annerledes over seg som andre mangler. Den er ikke best på alt, men det føles litt som om ikke det er poenget heller, den spiller liksom i en annen divisjon. Det som er sikkert, er at i norsk vær og vind, passer den perfekt.
Priser, utstyr og data
Outback har enkel prising. Du får den i to utgaver, Classic eller Premium. Classic koster 459 800 kroner enten du velger bensin eller diesel, det samme med Premium: 509 800 for både diesel og bensin. Alle har automatgir.
På utstyrssiden får du det meste du kan ønske deg, med Eyesight, følger for eksempel adaptiv cruisekontroll og autobrems. Classic er godt ustyrt og du kan fint overleve med den. Premium gir imidlertid et herlig Harman/Kardon lydanlegg med 12 høyttalere, skinninteriør, 18 toms hjul, soltak og elektrisk bakluke. Noe vanvittig kupp i forhold til prispåslaget er premium ikke, men jeg tenker at oppgraderingen omtrent er verdt pengene. Jeg har ingen tydelig anbefaling på hvilket utstyrsnivå man bør velge, men hadde valgt Premium selv. Etter prinsippet "når man først skal...".
Tekniske data, 2,5i:
4-sylindret boksermotor på 2498 ccm. 175 hk ved 5800 o/min og 235 Nm ved 4 000 o/min. 0.100 km/t på 10,2 sekunder og toppfart 198 km/t. Forbruk blandet kjøring 0,7 liter pr mil og utslipp 161 g/km. Egenvekt 1 582 kg, tilhengervekt 2 tonn.
0 Response to "Test: Subaru Outback 2.5i Sport Premium"
Post a Comment