Test: Smart ForTwo
Tekst og foto: David K Andersen
Smart er et av de mest ekstreme bilkonseptene i moderne tid. To seter, motoren bak og bakhjulstrekk. Nå har den kommet i helt ny utgave og er tilbake i Norge for fullt. Vi har testet!
Det var klokkeprodusenten Swatch og Mercedes-eier Daimler AG som sammen sto bak Smart da første modell ble presentert i 1998. Ubetinget suksess har det ikke vært, og man har forsøkt seg på litt ulike strategier og modeller opp gjennom årene. Swatch er forlengst ute av gamet, så også den forhjulsdrevne firedørs ForFour som noen år ble produsert i samarbeid med Mitsubishi hos NedCar i Nederland. Nå har imidlertid Smart og Daimler funnet en ny samarbeidspartner i Renault, og gjør sin største endring av grunnmodellen ForTwo siden lanseringen. Dessuten står en helt ny ForFour på programmet, test av den kommer snart. Du får forresten også Smart som elbil.
Konseptet er det samme som før. To seter, motoren bak og bakhjulsdrift. Lengden på snaue 2,7 meter er beholdt, men alt annet er nytt. Først og fremst er nå ForTwo bredere, mer komfortabel og dessuten er vi kvitt singelclutchautomaten og kan nå velge mellom vanlig manuell eller dobbeltclutchautomat.
Tøffing
Det første inntrykket er at bilen er skikkelig tøff. Tofarget, med sølv og matt grå lakk, ser den annerledes og kul ut. De sorte felgene gir et sportslig touringcar-look på toppen, og jeg tenker at den nesten minner om en slags AMG-versjon. Siden den er så kort, og samtidig bred, blir den ekstra fet å se på. Oppmerksomhet vekkes hvor enn jeg kjører, og de aller fleste jeg snakker med synes bilen er knalltøff. Enig!
Inntrykket blir ikke dårligere da døra åpnes og man hopper inn. Interiøret i Smart er først og fremst et bevis på at premiumfølelse ikke nødvendigvis dreier seg om at alt du tar i er utført i påkostet myk-plast og skinn. Her har man istedet valgt utradisjonelle materialer som sammen med uvanlig vellykket design både helhetlig og i detaljer resulterer i den typiske godfølelsen en påkostet bil gir. Det føles moderne, spesielt og forseggjort - jeg digger det.
Førermiljøet er superenkelt. Du har et stort speedometer i form av en halvmåne, og i den har du et TFT-display. I midten sitter infotainmentsystemet og under det styringen av klimaanlegget (som for øvrig skjer på kul måte ved å skyve et forstørrelsesglass sideveis). Noe mer er det ikke, så ingen fare for å gå seg vill i en knappejungel her. Menyer og funksjoner er ellers lette å finne frem i. Det eneste jeg savner er rattknapper til å skifte spor/radiokanal med, og turteller.
Setene er forseggjorte med fint design og solid stopping. Ingen problemer å bruke timer i dem uten å bli sliten. Sittestillingen er relativt høy og rett, men det er ok - man kan ikke forvente å kunne "ligge" i en bil på 2,7 meter. Mer lengdejustering på rattet hadde imidlertid vært fint.
Plass til mer enn du tror
Bagasjerom under det korte panseret er det ikke. Og med motoren bak, er det ikke all verdens plass i bagasjerommet heller. 260 liter skal det være plass til.
Til vanlig holder det finfint for meg, fredagen i testuken skulle by på visse utfordringer. Jeg visste jeg skulle ha med noen smådeler til en rallycrossbil vi holdt på å bygge opp til Hedmark, men det burde gå greit. Men så ringer en kompis og lurer på om jeg får med fire esker han bare må ha. Og så ringer Michael, som holder på med rallycrossbilen, og lurer på om jeg kan ta med litt ekstra til den. Det blir en budbilrunde i Oslo og omegn for å plukke opp alt sammen og jeg begynner virkelig å lure på hvordan dette skal gå.
Med litt nøye pakking, ble alt med - gjør deg klar for å bli imponert: 1 stk reiseveske type håndbagasje fly, 4 ekser 35x35 cm, komplett eksosanlegg i deler inkludert eksospotte og racekat, bremser og kalipere til fire hjul, radiator, 25-liters fuelcell og en Moccamaster. Ved siden av å konstatere at ingen noen gang har eller kommer til å frakte nøyaktig den kombinasjonen av ting i en ForTwo, må man jo bare bli imponert.
Og så er det jo så morsomt å pakke en bil så full du kan få den, det ligger en slags mestringsfølelse der. Smart er dessuten ganske smart i forhold til å få til akkurat det. Bakluka er todelt - bakruta åpnes oppover og den nedre delen nedover. Det er praktisk i hverdagen. Videre finnes det en del smarte rom her og der. For eksempel har du et rom med plass til ganske mye inne i bakluka, og foran er det et ekstra hanskerom under midtkonsollen som åpnes ut til siden.
Dette er ingen varebil, men er du litt smart med pakkingen kan to personer uten problemer reise på tur med bagasje.
Kort er godt
På veien imponerer Smart først og fremst med to kunster man ikke skulle tro var mulig for en bil med så kort akselavstand. Fjæringskomforten er utrolig imponerende og kan lett sammenliknes med småbiler som er mye større. Dessuten er ForTwo helt stabil i høy fart og blir aldri nervøs i vind eller på sporete vei.
Kjøreegenskapene føles generelt trygge, og med litt mer motor og skarpere styring, er vi ikke veldig langt unna en skikkelig gledesspreder på svingete vei. Med akselavstand på 1,8 meter, sier det seg selv av den svinger inn i kurvene suverent kjapt og enkelt.
Altså duger den lille Smarten helt fint på motorvei og landevei. Inne byen er gode skussmål mer selvsagte og varene leveres som forventet. Spesielt imponerer svingradiusen på 6,95 meter - du tror ikke hvor god sving det er før du prøver. Vi snakker nesten gaffeltrucknivå.
Med kort vei til vinduene både forover og bakover blir manøvrering en sann glede. Blant annet er behov for ryggekamera ikke-eksisterende. Bare snu hodet, og der er bakenden.
Snau motor
ForTwo kommer med to motorer. Testbilen har en 1-liters sugetreer på 71 hk og 91 Nm. Du får den også med en 0,9-liters turbo og 90 hk.
Med egenvekt på 935 kg, burde effekten i den lille motoren holde. Det gjør den også, men bare såvidt. 0-100 tar 15,1 sekunder. Til vanlig kjøring holder det fint, men er selvfølgelig litt snaut om du vil forbi bilen foran kjapt.
På en måte er det kult med en liten sugemotor som liker turtall. Sammen med dobbeltclutchkassen gir det nesten litt racingfølelse å dra den på girene (det er her behovet for den manglende turtelleren kommer inn). Og det må man også om farten skal opp fort. Den har også ganske fin lyd og mellomgasser tøft ved nedgiringer. Men litt mer futt kunne den gjerne hatt.
Samtidig er litt merkelig gassrespons og tidvise tenkepauser fra girkassen, som ødelegger muligheten til å benytte smutthull i trafikken, et større minus enn liten effekt i daglig kjøring. Jeg bruker den ofte i manuelt modus.
Forbruket er oppgitt til 0,41 liter pr mil ved blandet kjøring. Egne målinger viste fra 0,61 og oppover avhengig av kjørestil. Det er i overkant, men skyldes nok hovedsakelig tung gassfot.
Dekk- og vindstøy i hastigheter over 80 km/t hører også med på minussiden. Støynivået er ikke plagsomt, men høyt nok til at man tenker over det i ny og ned. Spesielt fra bakkant av dørene høres vinden godt.
Konklusjon
Smarten føles mest hjemme i Oslo sentrum. Kombinasjonen liten størrelse og kult design, gjør den både lettkjørt og veldig riktig imagemessig. Dette er et kanonbra alternativ til Fiat 500, Opel Adam eller Mini.
Tross noen minuspunkter, imponerer den totalt sett også på landeveien. Du trenger ikke være redd for at Smart ikke funker på langtur, enten du skal kjøre motorvei eller bakveier. Plass til det utroligste er det også.
Priser, utstyr og spesifikasjoner
ForTwo 52 som 71-hesteren heter, starter på lave 132 300. Vil du ha 90-hesteren, 66, må du opp til 147 500. I tillegg kommer drøyt 10 000 for Twinamic automatgir. Du kan velge mellom tre utstyrsnivåer; Passion, Prime og Proxy. I tillegg er ekstrautstyrslisten milelang. Det er på den ene siden kult, fordi du kan bygge din ForTwo akkurat slik du vil ha den enten du vil kombinere spesielle tofarge-løsninger eller vil ha JBL-stereoanlegg med skikkelig trøkk. Ulempen er at alt koster penger, så du havner fort på et voksent beløp om du vil ha masse utstyr og en individuell bil. Testbilen var utstyrt noe over snittet, men hadde ikke alt. Den kostet kr. 190 890 kroner
Data:
3-sylindret rekkemotor på 999 ccm, 71 hk ved 6000 o/min, 91 Nm ved 2850 o/min. Motoren bak, bakhjulsdrift og dobbeltclutch automatkasse med 6 trinn. Lengde 2695 mm, bredde 1663 mm, høyde, 1555 mm. Bagasjerom 260 til 350 liter. 0-100 km/t 15,2 sekunder, toppfart 151 km/t. Forbruk blandet kjøring, 0,41 liter pr mil, utslipp 94 g/km, bensintank 28 liter.
Smart er et av de mest ekstreme bilkonseptene i moderne tid. To seter, motoren bak og bakhjulstrekk. Nå har den kommet i helt ny utgave og er tilbake i Norge for fullt. Vi har testet!
Det var klokkeprodusenten Swatch og Mercedes-eier Daimler AG som sammen sto bak Smart da første modell ble presentert i 1998. Ubetinget suksess har det ikke vært, og man har forsøkt seg på litt ulike strategier og modeller opp gjennom årene. Swatch er forlengst ute av gamet, så også den forhjulsdrevne firedørs ForFour som noen år ble produsert i samarbeid med Mitsubishi hos NedCar i Nederland. Nå har imidlertid Smart og Daimler funnet en ny samarbeidspartner i Renault, og gjør sin største endring av grunnmodellen ForTwo siden lanseringen. Dessuten står en helt ny ForFour på programmet, test av den kommer snart. Du får forresten også Smart som elbil.
Konseptet er det samme som før. To seter, motoren bak og bakhjulsdrift. Lengden på snaue 2,7 meter er beholdt, men alt annet er nytt. Først og fremst er nå ForTwo bredere, mer komfortabel og dessuten er vi kvitt singelclutchautomaten og kan nå velge mellom vanlig manuell eller dobbeltclutchautomat.
Tøffing
Det første inntrykket er at bilen er skikkelig tøff. Tofarget, med sølv og matt grå lakk, ser den annerledes og kul ut. De sorte felgene gir et sportslig touringcar-look på toppen, og jeg tenker at den nesten minner om en slags AMG-versjon. Siden den er så kort, og samtidig bred, blir den ekstra fet å se på. Oppmerksomhet vekkes hvor enn jeg kjører, og de aller fleste jeg snakker med synes bilen er knalltøff. Enig!
Inntrykket blir ikke dårligere da døra åpnes og man hopper inn. Interiøret i Smart er først og fremst et bevis på at premiumfølelse ikke nødvendigvis dreier seg om at alt du tar i er utført i påkostet myk-plast og skinn. Her har man istedet valgt utradisjonelle materialer som sammen med uvanlig vellykket design både helhetlig og i detaljer resulterer i den typiske godfølelsen en påkostet bil gir. Det føles moderne, spesielt og forseggjort - jeg digger det.
Førermiljøet er superenkelt. Du har et stort speedometer i form av en halvmåne, og i den har du et TFT-display. I midten sitter infotainmentsystemet og under det styringen av klimaanlegget (som for øvrig skjer på kul måte ved å skyve et forstørrelsesglass sideveis). Noe mer er det ikke, så ingen fare for å gå seg vill i en knappejungel her. Menyer og funksjoner er ellers lette å finne frem i. Det eneste jeg savner er rattknapper til å skifte spor/radiokanal med, og turteller.
Setene er forseggjorte med fint design og solid stopping. Ingen problemer å bruke timer i dem uten å bli sliten. Sittestillingen er relativt høy og rett, men det er ok - man kan ikke forvente å kunne "ligge" i en bil på 2,7 meter. Mer lengdejustering på rattet hadde imidlertid vært fint.
Plass til mer enn du tror
Bagasjerom under det korte panseret er det ikke. Og med motoren bak, er det ikke all verdens plass i bagasjerommet heller. 260 liter skal det være plass til.
Til vanlig holder det finfint for meg, fredagen i testuken skulle by på visse utfordringer. Jeg visste jeg skulle ha med noen smådeler til en rallycrossbil vi holdt på å bygge opp til Hedmark, men det burde gå greit. Men så ringer en kompis og lurer på om jeg får med fire esker han bare må ha. Og så ringer Michael, som holder på med rallycrossbilen, og lurer på om jeg kan ta med litt ekstra til den. Det blir en budbilrunde i Oslo og omegn for å plukke opp alt sammen og jeg begynner virkelig å lure på hvordan dette skal gå.
Med litt nøye pakking, ble alt med - gjør deg klar for å bli imponert: 1 stk reiseveske type håndbagasje fly, 4 ekser 35x35 cm, komplett eksosanlegg i deler inkludert eksospotte og racekat, bremser og kalipere til fire hjul, radiator, 25-liters fuelcell og en Moccamaster. Ved siden av å konstatere at ingen noen gang har eller kommer til å frakte nøyaktig den kombinasjonen av ting i en ForTwo, må man jo bare bli imponert.
Og så er det jo så morsomt å pakke en bil så full du kan få den, det ligger en slags mestringsfølelse der. Smart er dessuten ganske smart i forhold til å få til akkurat det. Bakluka er todelt - bakruta åpnes oppover og den nedre delen nedover. Det er praktisk i hverdagen. Videre finnes det en del smarte rom her og der. For eksempel har du et rom med plass til ganske mye inne i bakluka, og foran er det et ekstra hanskerom under midtkonsollen som åpnes ut til siden.
Dette er ingen varebil, men er du litt smart med pakkingen kan to personer uten problemer reise på tur med bagasje.
Kort er godt
På veien imponerer Smart først og fremst med to kunster man ikke skulle tro var mulig for en bil med så kort akselavstand. Fjæringskomforten er utrolig imponerende og kan lett sammenliknes med småbiler som er mye større. Dessuten er ForTwo helt stabil i høy fart og blir aldri nervøs i vind eller på sporete vei.
Kjøreegenskapene føles generelt trygge, og med litt mer motor og skarpere styring, er vi ikke veldig langt unna en skikkelig gledesspreder på svingete vei. Med akselavstand på 1,8 meter, sier det seg selv av den svinger inn i kurvene suverent kjapt og enkelt.
Altså duger den lille Smarten helt fint på motorvei og landevei. Inne byen er gode skussmål mer selvsagte og varene leveres som forventet. Spesielt imponerer svingradiusen på 6,95 meter - du tror ikke hvor god sving det er før du prøver. Vi snakker nesten gaffeltrucknivå.
Med kort vei til vinduene både forover og bakover blir manøvrering en sann glede. Blant annet er behov for ryggekamera ikke-eksisterende. Bare snu hodet, og der er bakenden.
Snau motor
ForTwo kommer med to motorer. Testbilen har en 1-liters sugetreer på 71 hk og 91 Nm. Du får den også med en 0,9-liters turbo og 90 hk.
Med egenvekt på 935 kg, burde effekten i den lille motoren holde. Det gjør den også, men bare såvidt. 0-100 tar 15,1 sekunder. Til vanlig kjøring holder det fint, men er selvfølgelig litt snaut om du vil forbi bilen foran kjapt.
På en måte er det kult med en liten sugemotor som liker turtall. Sammen med dobbeltclutchkassen gir det nesten litt racingfølelse å dra den på girene (det er her behovet for den manglende turtelleren kommer inn). Og det må man også om farten skal opp fort. Den har også ganske fin lyd og mellomgasser tøft ved nedgiringer. Men litt mer futt kunne den gjerne hatt.
Samtidig er litt merkelig gassrespons og tidvise tenkepauser fra girkassen, som ødelegger muligheten til å benytte smutthull i trafikken, et større minus enn liten effekt i daglig kjøring. Jeg bruker den ofte i manuelt modus.
Forbruket er oppgitt til 0,41 liter pr mil ved blandet kjøring. Egne målinger viste fra 0,61 og oppover avhengig av kjørestil. Det er i overkant, men skyldes nok hovedsakelig tung gassfot.
Dekk- og vindstøy i hastigheter over 80 km/t hører også med på minussiden. Støynivået er ikke plagsomt, men høyt nok til at man tenker over det i ny og ned. Spesielt fra bakkant av dørene høres vinden godt.
Konklusjon
Smarten føles mest hjemme i Oslo sentrum. Kombinasjonen liten størrelse og kult design, gjør den både lettkjørt og veldig riktig imagemessig. Dette er et kanonbra alternativ til Fiat 500, Opel Adam eller Mini.
Tross noen minuspunkter, imponerer den totalt sett også på landeveien. Du trenger ikke være redd for at Smart ikke funker på langtur, enten du skal kjøre motorvei eller bakveier. Plass til det utroligste er det også.
Priser, utstyr og spesifikasjoner
ForTwo 52 som 71-hesteren heter, starter på lave 132 300. Vil du ha 90-hesteren, 66, må du opp til 147 500. I tillegg kommer drøyt 10 000 for Twinamic automatgir. Du kan velge mellom tre utstyrsnivåer; Passion, Prime og Proxy. I tillegg er ekstrautstyrslisten milelang. Det er på den ene siden kult, fordi du kan bygge din ForTwo akkurat slik du vil ha den enten du vil kombinere spesielle tofarge-løsninger eller vil ha JBL-stereoanlegg med skikkelig trøkk. Ulempen er at alt koster penger, så du havner fort på et voksent beløp om du vil ha masse utstyr og en individuell bil. Testbilen var utstyrt noe over snittet, men hadde ikke alt. Den kostet kr. 190 890 kroner
Data:
3-sylindret rekkemotor på 999 ccm, 71 hk ved 6000 o/min, 91 Nm ved 2850 o/min. Motoren bak, bakhjulsdrift og dobbeltclutch automatkasse med 6 trinn. Lengde 2695 mm, bredde 1663 mm, høyde, 1555 mm. Bagasjerom 260 til 350 liter. 0-100 km/t 15,2 sekunder, toppfart 151 km/t. Forbruk blandet kjøring, 0,41 liter pr mil, utslipp 94 g/km, bensintank 28 liter.
0 Response to "Test: Smart ForTwo"
Post a Comment